Tilbudet må bli bedre – nå

Myndigheter og helsepolitikere ruller ut den ene planen etter den andre og snakker varmt om hjernehelse og den plastiske hjernens muligheter. Dette har ikke nådd de slagrammedes hverdag – og nå må endringene komme.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier og helsefaglig rådgiver i LHL Hjerneslag
Ann-Helen Bakken, MSc. nevrologisk fysioterapeut ved MSK Klinikken
Carl Terje Strømberg, slagrammet, Fredrikstad
Solvor Engen, slagrammet, LHL Hjerneslag Ung Oppland

HVERDAGEN TIL mange slagrammede er langt unna visjoner og løfter i nasjonal hjernehelsestrategi, reviderte retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag, pakkeforløp hjerneslag og opptrappingsplan for rehabilitering.

Det vi har innsyn i gjennom erfaringsutveksling på Facebook, LHLs rådgivingstjeneste, LHL Hjerneslag, Afasiforbundet i Norge, Landsforeningen for slagrammede, Norsk Forening for slagrammede og møter med slagrammede og pårørende landet rundt, er hvordan situasjonen er for enkeltmennesker som i rapporter og planer bare er statistikk.

I OPPRØR. Virkeligheten er i tråd med statusrapport hjernehelse som kom i februar i fjor, og som konkluderte med store geografiske variasjoner i omfang og kompetanse innenfor feltet, og variasjon i kvalitet på rehabiliteringstilbudet mellom kommunene og i spesialisthelsetjenesten.

De siste månedene har det foregått et opprør blant slagrammede, som opplever en hverdag med mangelfull informasjon, liten forskjell på oppfølging av unge og eldre slagrammede, begrenset hjelp fra blant annet fysioterapeuter og logopeder, og hvor tilbud om senrehabilitering er nærmest fraværende.

INFORMASJON. Den 18. juni møter slagrammede og deres organisasjoner statssekretær Anne Grethe Erlandsen; helseminister Bent Høies høyre hånd, for å fremme konkrete krav og foreslå løsninger:

Informasjonen om behandling, konsekvenser av hjerneslag og rettigheter er for dårlig. Kravet er at det utarbeides helhetlig informasjonsbrosjyre til utdeling til alle i akuttfasen, som gir svar og råd: Beskrivelse av forskjellige problemområder etter hjerneslag, tiltak rettet mot disse, rettigheter man har og tilbud om kommunale tjenester.

FYSIOTERAPI. Forskning viser at tidlig, intensiv og aktiv rehabilitering øker sjansene for å gjenvinne tapte funksjoner, og fysioterapi er viktig for å oppnå dette. Mange slagrammede opplever svært mangelfullt tilbud både rett etter akuttfasen og i senfasen, både når det gjelder intensitet, men også ulik kompetanse hos fysioterapeutene.

Kravet er et bedre fysioterapitilbud gjennom å sikre flere timer med behandling for hver enkelt slagrammet – og flere fysioterapeuter med spesialkompetanse innen nevrologi og slagrehabilitering, samt mulighet for tilrettelagte områder for egentrening.

SPRÅKHJELP. Rundt 25 prosent av de slagrammede får afasi med behov for logopedhjelp. Rett før stortingsvalget 2017 la Afasiforbundet i Norge fram en landsdekkende undersøkelse som viste at åtte av ti kommuner har for dårlig tilbud om språkhjelp til personer med afasi.

Helsedirektoratets statusrapport hjernehelse fra februar 2017 bekrefter også at logopedtilbudet er for dårlig. Forskning viser til viktigheten av intensivitet og mengdetrening også for gjenvinning av språk. Kravet er at det utredes hva det vil koste å omgjøre logopedoppfølging til en «skal-tjeneste» i Kommune-Norge, at det pålegges kommunene å sikre tilbud lokalt og eventuelt sikre dette gjennom øremerkede midler i en overgangsperiode, og at det blir flere logopeder i sykehus og i regionale kompetansesentre, slik at pasientene kan utredes tidlig og behandling kan starte i akuttfasen.

PSYKISK HELSE. Et hjerneslag er alvorlig, og for mange oppleves det også som en stor personlig krise som rammer både selvfølelsen, selvbildet og livskvaliteten. Opptil 40 prosent av slagrammede opplever depresjon, og mange også angst.

Kravet er at oppfølging av psykiatrisk sykepleier blir en naturlig del av oppfølgingen i alle ledd etter hjerneslag, og at fastleger uoppfordret tar opp spørsmål knyttet til psykisk helse også når slagrammede oppsøker fastlegen for andre forhold.

TVERRFAGLIG. Følgene av hjerneslag er ofte sammensatte, og derfor er tverrfaglig oppfølging avgjørende for kvaliteten på rehabiliteringen og resultatet. Dagens tilbud må, der dette ikke fungerer, styrkes med et kompetent, tverrfaglig tilbud med for eksempel fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, psykolog og sosionom.

Gjennom LHL Hjerneslag og deltakere vil vi følge opp disse forslagene i arbeidet med pakkeforløp hjerneslag fase 2, som starter 19. juni. Nå krever vi rett og slett handling fra helsemyndighetene og helsepolitikerne.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2018

Powered by Labrador CMS