Mens gresset gror, dør kua

Kronikk: Lars Swanstrøm, jurist og rettshjelper, godkjent av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

ESA, SOM ER EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, hevder at Norge har brutt EØS-avtalen ved å nekte psykologene utdannet ved ELTE-Universitetet i Ungarn rett til å arbeide som psykologer i Norge. Jeg er fullstendig enig i ESAs konklusjon. Jeg er også enig i vurderingene som blir gjort.

Dette er en sak som har hengt som en mørk sky over ganske mange mennesker her i landet i ett og et halvt år. ESA kritiserer også Norge for å mistenkeliggjøre ELTE-utdanningen «som ikke god nok». ESA frykter dette kan skape vanskeligheter for ELTE-psykologene på arbeidsmarkedet i fremtiden. En velbegrunnet frykt.

SYSTEM OG LEDELSE. To ting er spesielt interessant med saken. Og de henger sammen. Det ene er: Hvordan kunne dette skje? Det andre er: Hva skjer nå videre?

Det første er lett, slik jeg ser det. Norsk proteksjonisme og selvgodhet. Med Peer Gynt – vi er oss selv gode nok. Og ukunnskap. Ingen motkraft til sterke profesjonskrefter. Dette er ikke saksbehandlerne i Helsedirektoratet sin feil. Dette er en systemfeil og et ledelsesansvar.

ESA dokumenterer at bakgrunnen for endringen var norske universiteter som var bekymret over konkurransen fra utenlandske utdanninger. Dette ble vridd til at ELTE-psykologene ikke er psykologer. Norske myndigheter bør føle seg manipulert av krefter i det psykologiske fagmiljøet som synes å ha misbrukt sin faglige innsikt til eget beste.

RETTSSIKKERHET? Rotet vi nå ser, har sin bakgrunn i at klageorganet Statens helsepersonellnemnd (nå: Helseklage) i 2016 la om godkjenningspraksis. Nemnda gjorde det over natten meget mer vanskelig å bli godkjent helsepersonell i Norge. Ikke bare for psykologer, ikke bare for personer med utdanning fra Ungarn, men generelt for alle yrkesgrupper i alle land. Norge har etter dette på mange måter trukket stigen opp etter seg for personer utdannet i utlandet.

Ot.prp. nr. 13 (1998-99) utredet grundig nemndas oppgaver før opprettelsen i 2000. Nemnda ble opprettet som rettssikkerhet for helsepersonell. Det er samfunnsoppdraget. Det synes de å ha glemt.

I 2016 omgjorde nemnda ikke en eneste sak om søknad om autorisasjon eller lisens. Omgjøringsprosenten var null (0). Ikke så rart, kanskje, idet det jo nettopp er nemnda som har skjerpet vilkårene for godkjenning? I 2017 – er jeg blitt opplyst – omgjorde de to to sykepleiersaker. Så da er vel omgjøringsprosenten på noe over null for 2017. Jeg har spurt, men har ikke fått innsyn i disse to sakene.

LEGG NED NEMNDA! I saker for nemnda oppgir den nå å ha åtte måneders saksbehandlingstid. ESA kaller dette brudd på EØS-avtalen. Direktiv 2006/36 har en absolutt saksbehandlingstid på fire måneder. Nemnda bryter EØS-avtalen med åpne øyne. Dette kan ikke fortsette.

Det er bare én konklusjon, slik jeg ser det. Nedlegg nemnda. I alle fall som klageorgan for første gangs godkjenning av helsepersonell.

SAMFUNNSOPPDRAGET. Autoriseringsarbeid er samfunnsmessig viktig. Det er et ansvar for å skaffe Norge kvalifiserte helsepersonell. Det er et arbeid Helsedirektoratet skal ha stolthet for å gjøre på vegne av det norske samfunn. Det er imidlertid ikke et ansvar for å hindre at kvalifisert helsepersonell får arbeid i Norge. Dette er helsepersonell Norge faktisk trenger. Folk står i kø for å få psykologisk behandling her i landet.

Saksbehandlerne i Helsedirektoratet bør iverksette to umiddelbare tiltak, slik jeg ser det. For det første bør de lese ESAs brev på 34 sider i ELTE-saken. Brevet er godt formulert, klart og tydelig. Den er en systematisk og god lærebok i EØS-retten på autorisasjonsområdet.

For det andre bør de ha et internseminar, med teksten: Hva er vårt samfunnsoppdrag? Hva er hensikten med å autorisere helsepersonell? Bruke litt tid på å tenke de prinsipielle tankene. Og ikke la seg dupere av «fagfolk» som mener ditt og datt.

ETIKKEN. Norskutdannede psykologer er ikke nødvendigvis de faglig dyktigste i verden. Det er ikke min mening å «snakke ned» norske psykologutdanninger. De er forhåpentligvis kvalitetsmessig gode nok for samfunnets behov. Men det er for få av dem.

Ved et raskt søk på nettet, kan man finne rangeringer over universiteter som utdanner psykologer rundt om i verdenen. Jeg merket meg at jeg måtte lese gjennom cirka et halvt tusen navn på utenlandske universiteter før jeg fikk med meg de norske.

Min mening er å anspore til etisk holdbare tankerekker. For å holde «alle andre ute» fordi bare vi er gode, det holder ikke. Slike tanker er hevdet i norsk offentlighet fra fagmiljøer. Jeg mener bestemt at slike tanker ikke holder vann.

MENS GRESSET GROR. Men det er heldigvis også sånn at mange norskfaglige miljøer erkjenner at helsepersonell som er utdannet i andre land, har mye positivt å tilføre norske fagmiljøer.

Helse- og omsorgsdepartementet må ta affære. Jeg har følgende forslag til tiltak videre: Oppløs nemnda som klageorgan for autorisasjonssaker. Opphev ny praksis innført i 2016 umiddelbart. Blant annet nemndas nye lisenspraksis. Gi ELTE-psykologene lisens som tidligere. Sørg for at Helsedirektoratet får tilstrekkelig opplæring til å gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre. Og det beste ved dette? Det behøver ikke engang å koste penger.

Men gjør det nå. For «mens gresset gror, dør kua».

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har vært assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og er nå rettshjelper i Rettshjelp for alle AS. Han fører selv klagesaker for ESA, ikke i ELTE-saker, men tilsvarende saker.