Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

LITE RESSURSER: Ole Rikard Haavet påpeker at det finnes kritisk lite ressurser tilgjengelig til forskning i kommunehelsetjenesten.

LITE RESSURSER: Ole Rikard Haavet påpeker at det finnes kritisk lite ressurser tilgjengelig til forskning i kommunehelsetjenesten. Foto: Gettyimages

Vet ikke om småbarn følges opp godt nok

Babyer og småbarn undersøkes regelmessig på helsestasjonen i Norge. – Men overvåkningen er ikke bygd på forskning og vi vet derfor ikke om vi finner barna som trenger hjelpen mest, sier professor Ole Rikard Haavet.

Annons:

Haavet påpeker at det er stort apparat som er i sving for å undersøke småbarns utvikling i de forskjellige land, uten at det er blitt gjort noen kost-nytte-analyse

Haavet er én av forfatterne bak en kommentarartikkel som nettopp er publisert i Scandinavian Journal of Public Health. Artikkelen beskriver hvordan de forebyggende småbarnsundersøkelsene gjøres i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Skottland.

Ingen kost-nytte-analyse
– Det er ikke gjort noen kost-nytte-analyse, og screeningprogrammene oppfyller ikke Verdens helseorganisasjons krav. Derfor er det umulig å si om det som gjøres på helsestasjonene er riktig, om vi finner de barna som trenger oppfølging, eller om de får effektiv oppfølging, sier Haavet.

Dette gjelder for alle de fem landene.

Atferdsproblemer
I kommentarartikkelen har forskerne valgt å oppfatte barneundersøkelsene som screening, selv om ordet overvåkning også blir brukt i de nasjonale programmene.

– I Norge er det først og fremst helsesøster som står for undersøkelsene, og noen ganger også lege. Screening av barnas utvikling er en viktig del av konsultasjonene. Det er svært viktig å finne barna som kan ha nytte av å bli oppdaget tidlig, ikke minst barn med sosialpsykologiske utfordringer, sier Haavet.

Atferdsproblemer
Dette kan være barn med atferdsproblemer, som sliter med motorisk utvikling, eller har læringsproblemer.

– Men med dagens system risikerer vi at vi ikke finner de barna som trenger det mest. Disse problemene er vanskelige å fange opp. Vi vet at det er flere som sliter i familier med lav sosial status. Samtidig er inntrykket fra de undersøkte landene at det er familiene med høy sosial status som i størst grad oppsøker de forebyggende helsetjenestene, sier Haavet.

Stresset av vekt-fokuset
Det er også uklart hvordan foreldrene reagerer på de forebyggende helsekontrollene av barna.

– Dette må det også forskes mer på for å finne gode metoder som støtter foreldrene. Vi kan ikke risikere at kontrollene skaper mer angst enn de er til nytte. Noen foreldre blir veldig stresset dersom de får beskjed om at barnet ligger under kurven sin på vekt. Kanskje har det blitt for mye fokus på vekt– og lengde-kurvene, av mangel på annen forskning å støtte seg til, sier han.

Travel hverdag
Haavet påpeker at overvåkningen av barns utvikling har vært nokså lik i mange år.

– Men i dag har familiene andre utfordringer, og derfor må det gjøres ny forskning på hva som påvirker småbarnsfamilienes hverdag. For eksempel har dagens familier det ofte veldig travelt med foreldre som jobber mye, kanskje er dette noe helsestasjonen bør fokusere mer på, sier han.

Kritisk lite ressurser
Forebyggingsarbeidet varierer svært mye mellom landene.

– Vi vet lite om hva som er best, og det vil trolig vil være en betydelig gevinst hvis de ulike faggruppene samarbeider tettere enn de gjør i dag, sier Haavet.

Kommentarartikkelen sier at mer forskning er nødvendig på mange punkter.

Lite ressurser
Haavet påpeker at det finnes kritisk lite ressurser tilgjengelig til forskning i kommunehelsetjenesten.

– Forfatterne fra de fem landene peker på at det er nødvendig med en langt større satsning på dette området. Vi trenger forskning lokalt utført av de som står med dette arbeidet. I dag vet vi ikke hva vi får igjen for pengene som brukes i dette forebyggende arbeidet, sier Haavet.

– Mangel på forskning
Avdelingsdirektør Elle Margrete Carlsen i Helsedirektoratet sier den Nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten bygger på forskning.

– Men det er som det påpekes i artikkelen mangel på forskning på dette området, og vi har derfor også måttet bygge våre anbefalinger på erfaringsbasert kunnskap, sier Carlsen.

– Skal følges opp
Ifølge Carlsen bruker mellom 95 og 98 prosent av barna i Norge helsestasjonen.

– I de nye retningslinjene er det en klar anbefaling om å følge opp dem som ikke møter, sier hun.

– Bruker man her veldig mye tid og ressurser på et program man ikke vet om virker?

– Det er gjort kost-nytte-analyser på anbefalinger, og det foreligger mye forskning på at det er kostnadseffektivt å forebygge framfor å behandle, sier Carlsen.

Mer forskning
– Ifølge forskerne trengs mer forskning?

– Forskningsrådet har opprettet et program, Bedre helse, som skal ivareta folkehelse og forebygging. Det gjøres også forskning på Folkehelseinstituttet med bakgrunn i Mor-Barn-undersøkelsen, sier hun.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Trond Markestad 10.06.2018 09.53.40

    Jeg har deltatt i arbeidet med å revidere retningslinjene for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Vi har gått gjennom en masse internasjonal forskning, men slik jeg ser det, har vi stort sett endt opp med anbefalinger bygget på konsensus. Det er trist at vi har 100 års erfaring i denne tjenesten, men lært lite. De elektroniske pasientjournalene (EPJ) gir ingen mulighet til læring, og det er trist at myndighetene har satt så små krav til utforming og til hva de skal inneholde. Her ligger mye av nøkkelen til læring. Sammen med Barneklinikken, UiB og Høgskolen i Bergen, har Bergen kommune utviklet en EPJ (Helseprofil 0-20) der opplysningene har en slik form at de kan utnyttes forskningsmessig, både i tverrsnittstudier og longitudinelle studier. Dataene kan også kobles til andre registre, f.eks. Medisinsk fødselsregister. Kohortstudier og intervensjonsstudier er stadig blitt vanskeligere å gjennomføre. Med en god EPJ får vi fortløpende opplysninger om alle barna

  • Ulrich Koch 09.06.2018 17.51.47

    Stort sett enig. At det finnes skjevheter pga. forskjellig sosial status får man neppe gjort noe med. Kvalifikasjon av legene kan man gjøre noe med. Da jeg ble tilpliktet stillingen som Helsestajonslege var kommunens eneste intensjon å fylle lovkrav om å ha en lege i denne stillingen. Jeg ble ikke spurt om min kvalifikasjon eller interesse. Det ble heller ikke gjort et eneste fremstøt i retning kompetanseøkning. Ingen veiledning, ingen obligatoriske kurs, ... Heldigvis hadde jeg litt mer erfaring enn gjennomsnittet av importerte tyske leger med 3 mnd. på barneavdeling. Men det gikk seg til. Synes jo det var moro, men kanskje ikke alle er like motivert for en tilpliktet arbeidsoppgave (som i tillegg er dårlig betalt slik de fleste kommunale plikttjenester). Ikke mening med dobbelt innlegg, edit funksjonen mangler.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!