Vet ikke om småbarn følges opp godt nok

Haavet påpeker at det er stort apparat som er i sving for å undersøke småbarns utvikling i de forskjellige land, uten at det er blitt gjort noen kost-nytte-analyse

Haavet er én av forfatterne bak en kommentarartikkel som nettopp er publisert i Scandinavian Journal of Public Health. Artikkelen beskriver hvordan de forebyggende småbarnsundersøkelsene gjøres i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Skottland.

Ingen kost-nytte-analyse
– Det er ikke gjort noen kost-nytte-analyse, og screeningprogrammene oppfyller ikke Verdens helseorganisasjons krav. Derfor er det umulig å si om det som gjøres på helsestasjonene er riktig, om vi finner de barna som trenger oppfølging, eller om de får effektiv oppfølging, sier Haavet.

Dette gjelder for alle de fem landene.

Atferdsproblemer
I kommentarartikkelen har forskerne valgt å oppfatte barneundersøkelsene som screening, selv om ordet overvåkning også blir brukt i de nasjonale programmene.

– I Norge er det først og fremst helsesøster som står for undersøkelsene, og noen ganger også lege. Screening av barnas utvikling er en viktig del av konsultasjonene. Det er svært viktig å finne barna som kan ha nytte av å bli oppdaget tidlig, ikke minst barn med sosialpsykologiske utfordringer, sier Haavet.

Atferdsproblemer
Dette kan være barn med atferdsproblemer, som sliter med motorisk utvikling, eller har læringsproblemer.

– Men med dagens system risikerer vi at vi ikke finner de barna som trenger det mest. Disse problemene er vanskelige å fange opp. Vi vet at det er flere som sliter i familier med lav sosial status. Samtidig er inntrykket fra de undersøkte landene at det er familiene med høy sosial status som i størst grad oppsøker de forebyggende helsetjenestene, sier Haavet.
Stresset av vekt-fokuset
Det er også uklart hvordan foreldrene reagerer på de forebyggende helsekontrollene av barna.

– Dette må det også forskes mer på for å finne gode metoder som støtter foreldrene. Vi kan ikke risikere at kontrollene skaper mer angst enn de er til nytte. Noen foreldre blir veldig stresset dersom de får beskjed om at barnet ligger under kurven sin på vekt. Kanskje har det blitt for mye fokus på vekt– og lengde-kurvene, av mangel på annen forskning å støtte seg til, sier han.

Travel hverdag
Haavet påpeker at overvåkningen av barns utvikling har vært nokså lik i mange år.

– Men i dag har familiene andre utfordringer, og derfor må det gjøres ny forskning på hva som påvirker småbarnsfamilienes hverdag. For eksempel har dagens familier det ofte veldig travelt med foreldre som jobber mye, kanskje er dette noe helsestasjonen bør fokusere mer på, sier han.

Kritisk lite ressurser
Forebyggingsarbeidet varierer svært mye mellom landene.

– Vi vet lite om hva som er best, og det vil trolig vil være en betydelig gevinst hvis de ulike faggruppene samarbeider tettere enn de gjør i dag, sier Haavet.

Kommentarartikkelen sier at mer forskning er nødvendig på mange punkter.

Lite ressurser
Haavet påpeker at det finnes kritisk lite ressurser tilgjengelig til forskning i kommunehelsetjenesten.

– Forfatterne fra de fem landene peker på at det er nødvendig med en langt større satsning på dette området. Vi trenger forskning lokalt utført av de som står med dette arbeidet. I dag vet vi ikke hva vi får igjen for pengene som brukes i dette forebyggende arbeidet, sier Haavet.

– Mangel på forskning
Avdelingsdirektør Elle Margrete Carlsen i Helsedirektoratet sier den Nasjonale faglige retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten bygger på forskning.

– Men det er som det påpekes i artikkelen mangel på forskning på dette området, og vi har derfor også måttet bygge våre anbefalinger på erfaringsbasert kunnskap, sier Carlsen.

– Skal følges opp
Ifølge Carlsen bruker mellom 95 og 98 prosent av barna i Norge helsestasjonen.

– I de nye retningslinjene er det en klar anbefaling om å følge opp dem som ikke møter, sier hun.

– Bruker man her veldig mye tid og ressurser på et program man ikke vet om virker?

– Det er gjort kost-nytte-analyser på anbefalinger, og det foreligger mye forskning på at det er kostnadseffektivt å forebygge framfor å behandle, sier Carlsen.

Mer forskning
– Ifølge forskerne trengs mer forskning?

– Forskningsrådet har opprettet et program, Bedre helse, som skal ivareta folkehelse og forebygging. Det gjøres også forskning på Folkehelseinstituttet med bakgrunn i Mor-Barn-undersøkelsen, sier hun.