VIL HA TIDLIG VEILEDNING: Gravide skal få raskere time enn før, ifølge nye anbefalinger fra Helsedirektoratet. Illustrasjonsfoto: GettyImages Foto:

Gravide skal få komme raskere til første time

I ny retningslinje blir leger og jordmødre bedt om å tilby første konsultasjonen til gravide innen én uke etter at de tar kontakt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I dag blir mange gravide som kontakter helsetjenesten ofte bedt om å komme tilbake et sted mellom uke 6 og uke 12 i graviditeten. Men i den nye nasjonale faglige retningslinjen for svangerskapsomsorg, er dette endret.

– Gravide bør ta kontakt med lege eller jordmor så raskt som mulig etter positiv test, og vi anbefaler at gravide raskt skal få time, helst innen én uke etter at de først tok kontakt, sier Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Levevanger i svangerskapet har fått mer plass i de nye retningslinjene, og samtaler og oppfølgning om kosthold, fysisk aktivitet, tobakk og bruk av alkohol er sentralt. For gravide som går på medikamenter er det også viktig med veiledning for om man skal fortsette eller endre medisinbruken.  

Motvekt til internett-råd
– Gjennom Frida-prosjektet i Rogaland vet vi at det å komme tidlig til lege eller jordmor og få snakke om det man er opptatt av, er viktig. I første trimester er gravide ofte villige til å gjøre endringer i levevaner, og er mottagelige for råd og veiledning. Da er det viktig at disse rådene kommer fra kvalifisert helsepersonell, og ikke fra internett og blogger hvor det er mye motstridende informasjon som ikke nødvendigvis er kunnskapsbasert, sier Carlsen.

Det totale antallet konsultasjoner gjennom svangerskapet økes ikke, og anbefalingen er fortsatt åtte kontroller for friske gravide. De som trenger det, skal få mer veiledning og oppfølging.

Fra 100 til 24 anbefalinger
– Det er viktig at de kvinnene som trenger ekstra oppfølging, enten fordi de har sykdommer eller har vært utsatt for vold eller har psykiske problemer, kommer inn tidlig slik at man får satt i gang tiltak tidligere, sier avdelingsdirektøren.

Det er Helsedirektoratet selv som har stått for revisjonen av retningslinjene, i samarbeid med blant annet Folkehelseinstituttet. Målet er at den skal være enklere å bruke for helsepersonell. I motsetning til den forrige retningslinjen, er den nye digital og søkbar.

– Den nye retningslinjen er mer presis, både i utforming og innhold. Vi har gått fra over 100 anbefalinger til de 24 viktigste, sier Carlsen.

Powered by Labrador CMS