Stortingspolitikere sier nei til å forskriftsfeste prosedyrelister

Det har vært heftig debatt rundt ny spesialistutdanning, og særlig på manglende obligatoriske minimumskrav til prosedyrer.

Helsedirektoratet har anbefalt krav til operasjonsvolum/prosedyrer i nytt spesialiseringsløp, men har ikke forskriftsfestet disse prosedyrelistene.

Det har opprørt fagmiljøet, og kirurgmiljøet har krevd at prosedyrelister må forskriftsfestes. Og nylig vedtok Legeforeningens landsstyremøte en resolusjon på at prosedyrelister skal forskriftsfestes i den nye spesialistutdanningen.

Dette har legene ikke samlet støtte for fra Stortingets helse- og omsorgskomité. Et flertall i komiteen støtter riktignok at prosedyrelister skal legges til grunn, men ikke at de skal forskriftsfestes.

«Det viktige er standardiserte lister»
Slik lyder forslaget fra flertallet i komiteen: «Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom nasjonalt standardiserte læringsaktiviteter, og følge opp at de regionale helseforetakene legger anbefalt antall læringsaktiviteter, benevnt som prosedyrelistene, til grunn for å sikre grunnleggende og lik kompetanse for alle legespesialister som utdannes i Norge.»

– Uansett om det blir en bestemmelse eller en forskriftfesting, så er det en bred enighet om at prosedyrelistene er viktige, sier komitémedlem Carl-Erik Grimstad (V) til Dagens Medisin.

Han støttes av komitémedlem Sveinung Stensland (H):

– Det er ikke forskriftsfesting som er viktig. Det viktige er at vi får standardiserte prosedyrelister, sier Stensland.

Frykter feil fokus
Komitémedlemmene fra Frp, Høyre, Ap og V viser til at helseregionene har allerede bestemt at anbefalte prosedyrer i prosedyrelister fortsatt skal følges. Flertallet i komiteen mener det gir en viktig avklaring for de kandidater som skal få sin spesialistutdannelse ved norske sykehus.

«Prosedyrer er viktig for å oppnå ferdigheter, men ved å forskriftsfeste disse er det en fare for at det blir fokus på antall repetisjoner, mer enn kompetansenivået, definert i læringsmålet».

4.646 læringsmål
For alle legespesialiteter er det totalt 4.646 kliniske læringsmål og 24 felles kompetansemål. Helsedirektoratet har anbefalt 970 prosedyrer i ulike prosedyrelister for de 42 spesialitetene.

– Forskriftsfesting er ikke aktuelt. Det er over 4000 læringsmål, og en forskriftsfesting vil kunne føre til stort byråkrati og endring i forskriften hvis læringsmålene endres, sier Stensland.

Carl-Erik Grimstad poengterer at den nye spesialistutdanningen gir en større fleksibilitet.

– Det er jo ikke slik at selv om en lege har gjort et visst antall operasjoner så er man automatisk kvalifisert. I tillegg ligger det nå et veiledningskrav, ved at veileder har plikt til å godkjenne. Vi har vel egentlig fått det beste av to verdener med den ordningen det nå er flertall for i Stortinget, mener Grimstad.

Var uenige
Et mindretall i komiteen, medlemmene fra KrF, Sp og SV støtter fagmiljøene i at en spesialistgodkjenning skal kreve dokumentasjon av gjennomførte prosedyrer i henhold til felles nasjonale minimumskrav.

Medlemmene fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sikre kvaliteten i spesialistutdanningen for leger gjennom standardisering og nasjonale krav til læringsaktiviteter.»

Saken skal opp i Stortinget neste uke.