Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKKE I MÅL: – Tallene viser at vi ikke er i mål, konstaterer helsedirektør Bjørn Guldvog. Arkivfoto: Per Corneliussen

IKKE I MÅL: – Tallene viser at vi ikke er i mål, konstaterer helsedirektør Bjørn Guldvog. Arkivfoto: Per Corneliussen

Utskrivingsklare pasienter i små kommuner ligger kortest på sykehus

Helsedirektøren ber helseforetakene og kommunene å finne forklaringer på variasjonen i liggetid for pasienter som skal skrives ut fra sykehus og som trenger et kommunalt tilbud.

Annons:

Utskrivingsklare pasienter fra små kommuner og fra storbykommunene har kortere liggetid på sykehus enn pasienter fra mellomstore kommuner.

“Trygg utskriving og godt planlagte pasientforløp fra sykehus til hjemmet er avgjørende for pasientsikkerheten. ”

- Bjørn Guldvog, direktør i Helsedirektoratet

Og forskjellene gjennomsnittlig liggetid for utskrivingsklare pasienter var noe større mellom kommunene i fjor enn i perioden 2012-2016, melder Helsedirektoratet.

Pasienter fra de små kommunene og de største kommunene lå i gjennomsnitt mellom 3,2 og 3,4 døgn på sykehus etter at de var ferdig behandlet og ventet på et kommunalt tilbud.

Utskrivingsklare pasienter som er hjemmehørende i mellomstore kommuner, hadde en liggetid på sykehus gjennomsnittlig 4,9 døgn etter at de var utskrivingsklare.

Det kommer frem i en ny rapport fra Helsedirektoratet.

Små kommuner er de med færre enn 5.000 innbyggere, mellomstore kommuner har mellom 20.000 og 50.000 innbyggere mens antallet innbyggere i de største kommunene er mer enn 100.000.

Utskrivningsklare pasienter

Fra 1. januar 2012 ble Samhandlingsreformen og ordningen med kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter innført.

Utskrivningsklare pasienter er definert som pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus, men som har behov for et kommunalt tjenestetilbud etter utskriving.

I 2017 måtte kommunene betale 4 622 kroner per liggedøgn på sykehus for pasienter som var meldt utskrivingsklare.

Målet med samhandlingsreformen er at pasientene skal få et kommunalt tilbud raskere, bli behandlet på laveste effektive omsorgsnivå.

Reformen skulle også bidra til at pasientene opplever et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivå.

Kilde: Helsedirektoratets rapport «Liggedager og reinnleggelser for utskrivingsklare pasienter 2012-2017»

Samhandlingsreformen ble innført i 2012. Betalingsplikt for kommunene ble innført samme år, og betyr at kommunene må betale for hvert ekstra døgn utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus.

Lengst i Midt-Norge og Nord-Norge
I fjor var det 81.032 liggedager på sykehus for pasienter som var ferdig behandlet og som ventet på kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er ifølge direktoratet på samme nivå som i 2016.

Utskrivingsklare pasienter i Helse Midt-Norge og Helse Nord ligger lengre på sykehus sammenlignet med samme pasientgruppe i Helse Sør-Øst og Helse Vest. Det er særlig liggetiden etter at pasienten er utskrivingsklar, som er lengre i Helse Midt-Norge og Helse Nord.

– Helseforetakene og kommunene har samarbeidet godt og tett de siste årene for å få de ferdigbehandlede pasientene ut av sykehusene. Tallene viser imidlertid at vi ikke er i mål med dette. Trygg utskriving og godt planlagte pasientforløp fra sykehus til hjemmet er avgjørende for pasientsikkerheten. Men det er viktig å se pasientforløpet i sammenheng, og sette pasientens behov først, uttaler direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet.

Vet ikke hvorfor
Han viser til at analysen ikke ser på årsaksforhold til forskjellene mellom helseforetakene.

– Det er derfor viktig at helseforetakene og tilhørende kommuner ser på variasjonen og vurderer om den kan forklares med for eksempel ulikheter i pasientsammensetningen, behandlingstilbudet eller om det er andre forhold som krever tiltak slik at pasientene får best mulig hjelp, sier helsedirektøren.

Reinnleggelser
På landsbasis har det, ifølge Helsedirektoratet, vært en liten nedgang i andelen av reinnleggelser for utskrivningsklare pasienter fra 2016 til 2017. Helse Sør-Øst og Helse Nord hadde en reduksjon i andel av reinnleggelser siste år, mens det var en liten vekst i Helse Midt-Norge.

På kommunenivå var det relativt store forskjeller i andelen reinnleggelser for utskrivingsklare pasienter i fjor.

Direktoratet viser til at det ikke er en tendens til at kommuner med avvikende lav eller avvikende høy andel av reinnleggelser har dette over tid. Kommuner med færre enn 2.000 innbyggere har et lavere nivå av reinnleggelser enn større kommuner.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Distrikt 06.06.2018 18.36.47

    Helse Nord har jo geografiutfordringer, som vi alle vet. Kan noe av forskjellene rett og slett forklares av geografi? Enklere tilgang til reinnleggelse kan være en årsak, eventuelt noe så enkelt som tilgang på transport (taxi, behov for bårebil/ambulanse, helseekspress, båter som går, osv).

  • Lege P 05.06.2018 17.21.26

    Ja, dette betyr kan hende at små kommuner er bedre for pasientene enn store. Og om noen år vil kommunene ha blitt større og ventetiden lenger for flere.

  • Lege nr 100 05.06.2018 18.12.25

    Eller småkommuner har ikke så god råd

  • Lege X. 05.06.2018 19.33.50

    Det sier seg selv at en kommune som får et par pasienter i måneden, har en lettere jobb enn en som får 100 pasienter. Små kommuner har generelt flere sykehjemsplasser enn de mellomstore, som lenge har fulgt filosofien om at "alle" ønsker å bo hjemme til de dør. Og så ser det ut til at 4600 kroner i gebyr pr døgn er for lite til at kommunen velger å bygge ut sine tilbud. Da "kjøper" man heller noen døgn på sykehus, inntil pasienten er bedre og lettere håndterbar. Sykehusene har dessuten presset liggetid og antall senger siden 90-tallet. Målet synes å være null liggedøgn og alle døgnopphold på sykehotell og i kommunale tilbud. Mitt forslag er å doble gebyret til 10 000 kroner pr døgn. Det skal koste å misbruke sykehus til å pleie kommunale pasienter.

  • Lege nr 100 05.06.2018 22.29.59

    Ska koste å «MISBRUKE» sykehuset no less

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!