UTBRUDD: Opptaket av bare to virulensfaktorer, en gruppe av gen som bidrar til sykdom, kan skape en epidemi. Etter at bakterien ble sykdomsfremkallende, oppstod utbrudd av hjernehinnebetennelse nord i Nigeria i 2013, og sykdommen spredte seg de neste årene. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet Foto:

Ufarlig bakterie kan raskere enn antatt føre til epidemi

Norske forskere ble overrasket over funnene da de analyserte genforandringer i meningokokk-bakterie som forårsaket store utbrudd av hjernehinnebetennelse i afrikanske land.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

PÅMINNELSE: – Studien er en påminnelse om hvor viktig rask, samordnet og kunnskapsbasert respons er når slike alvorlige sykdomsutbrudd oppstår, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Ola Brønstad Brynildsrud. Foto: FHI

Mange går med meningokokk-bakterier i halsen, bakterier som i utgangspunktet ikke behøver å utvikle seg til sykdom, som hjernehinnebetennelse.

Nå har forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) funnet at slike tilsynelatende «snille» bakterier kan bli sykdomsframkallende med minimale genetiske endringer.

Store utbrudd
En ny variant av meningokokkbakterien har siden 2013 spredd seg raskt i Niger og Nigeria og har ført til store utbrudd av hjernehinnebetennelse.

Genanalysene som forskere har gjennomført viser at bakterien trenger færre genforandringer enn antatt for å kunne gå fra være ufarlig til å forårsake alvorlig sykdom.

FHI har sammen med WHO og Leger uten grenser samlet inn 151 prøver fra pasienter i Nigeria og Niger. Hele genomet, det vil si alt arvematerialet, fra bakteriene er sekvensert ved FHI. Det er gjort genanalyser som er sammenlignet med tidligere prøver av friske personer.

Genforandringer
Ola Brønstad Brynildsrud, forsker ved FHIs avdeling for infeksjonsepidemiologi og modellering, er førsteforfatter av studien, som er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences. 

– At det går så raskt fra en «snill» bakterie blir sykdomsfremkallende var definitivt det viktigste funnet vårt. Dette var overraskende, sier Ola Brønstad Brynhildsrud til Dagens Medisin.

Han forklarer at disse bakteriene er kjent for at de bytter gener med hverandre. Det forskerne nå avdekket var at en «snill» bakterie fikk to pakker med gener som henger sammen.

– Da går bakteriene fra å holde seg i ro og til å bli sykdomsfremkallende. Vanligvis lever meningokokk-bakteriene i svelg og nese, men med de nye genene går de i over i blodet og gir en hjernehinnebetennelse, eventuelt en blodforgiftning.

Rask respons
– Hvordan kan dere bruke denne nye kunnskapen i praksis?

– Funnene våre om spredning av epidemier er viktig. Her spredte hjernehinnebetennelsen seg i nordstatene i Nigeria, så til nabolandet Niger – som fikk et stort utbrudd. Man ville vanligvis tro at sykdommen ville fortsette, men i Niger var de flinke til å sette inn tidlig innsats, som oversikt over pasienter, vaksinering og smitteverntiltak, svarer FHI-forskeren.

– Studien er en påminnelse om hvor viktig rask, samordnet og kunnskapsbasert respons er når slike alvorlige sykdomsutbrudd oppstår. Dette gjorde at epidemien kom under kontroll i Niger, mens den fortsatte i stor skala i Nigeria.

Powered by Labrador CMS