FORSIKTIG OPTIMIST. Onkolog Odd Terje Brustugen, leder i Norsk lungekreftgruppe er på plass på ASCO i Chicago og mener den ny studien om gensekvensering for tidlig diagnostikk av lungekreft er interessant men at det trengs mer forskning før det får betydning for norske pasienter. Foto: Lasse Moe
Gentest kan ha potensial for tidlig diagnostikk av lungekreft
Ny studie antyder at en enkel blodprøve og genomsekvensering kan avdekke noe under halvparten av all lungekreft i tidlig stadium. – Lovende, men det er behov for mer forskning, sier norsk ekspert.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
CHICAGO (Dagens Medisin): – De foreløpige resultatene fra CCGA-studien (The Circulating Cancer Genome Atlas) viser at det er mulig å oppdage lungekreft på et tidlig stadium ved genomsekvensering, sier lege og førsteamanuensis Geoffrey R. Oxnard ved Dana-Farber Cancer Institute og Harvard Medical School i Boston i USA. Han har hatt hovedansvaret for studien som ble presentert på den store amerikanske kreftkongressen i Chicago lørdag.
I hele CCGA studien er så langt rundt 12.000 personer fra 141 sentre i USA og Canada, inkludert. Studien omfatter en rekke kreftformer.
Dataene som ble presentert lørdag var fra en substudie på 127 pasienter med lungekreft stadium I-IV.
Tre ulike metoder
Tre ulike metoder ble brukt for å identifisere markører for lungekreft. Den ene metoden var målrettet sekvensering for å oppdage ikke arvelige somatiske mutasjoner. Den andre var helgenomsekvensering for å oppdage somatiske genkopiendringer. Den tredje metoden var helgenom bisulfid sekvensering (WGBS) av sirkulerende fritt DNA for å avdekke epigenetiske forandringer.
Blant 127 pasienter med lungekreft var de biologiske markørene ved de tre metodene relativt like. Mellom 40 og 50 prosent av lungekrefttilfellene i tidlig stadium (IIIB-IV) og rundt 90 prosent av tilfellene i senere stadium, ble fanget opp.
Behov for mer forskning
– Denne konkrete studien viser at det er mulig å oppdage lungekreft på et tidlig stadium, og at dette er praktisk gjennomførbart med metoder som ikke er uoverkommelig dyre, sier onkolog og leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun til Dagens Medisin.
Han påpeker at studien er liten med bare 127 pasienter og at resultatene derfor må tolkes med forsiktighet.
– Mye forskning gjenstår før man kan ta i bruk dette i rutineundersøkelser, sier Brustugun.
Han forteller at det pågår en rekke tilsvarende forskningsprosjekter, både med sirkulerende svulst-assosiert DNA som her, eller med andre faktorer i blod eller andre kroppsvæsker, som miRNA, proteiner og annet.
– Feltet beveges stadig framover, noe denne studien viser, og det er ikke utenkelig at slik screening-metodikk kan innføres om noen år, sier Brustugun.
Den erfarne kreftlegen mener denne type studier er kjærkomne, for det er svært viktig å kunne oppdage lungekreft tidligere enn man gjør i dag.
– Sykdommen gir få eller ingen symptomer før den er langtkommet. De fleste blir diagnostisert når sykdommen ikke lenger kan kureres. Blodprøver som testes ut her kan tas som ledd i utvelgelsen av risiko-personer til CT-basert screening, eller fungere som en frittstående screening-metode. Men som sagt, det er behov for mer forskning, avslutter Brustugun.
Opgitt interessekonflikter: Ingen
