Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSIKTIG OPTIMIST. Onkolog Odd Terje Brustugen, leder i Norsk lungekreftgruppe er på plass på ASCO i Chicago og mener den ny studien om gensekvensering for tidlig diagnostikk av lungekreft er interessant men at det trengs mer forskning før det får betydning for norske pasienter.

FORSIKTIG OPTIMIST. Onkolog Odd Terje Brustugen, leder i Norsk lungekreftgruppe er på plass på ASCO i Chicago og mener den ny studien om gensekvensering for tidlig diagnostikk av lungekreft er interessant men at det trengs mer forskning før det får betydning for norske pasienter. Foto: Lasse Moe

Gentest kan ha potensial for tidlig diagnostikk av lungekreft

Ny studie antyder at en enkel blodprøve og genomsekvensering kan avdekke noe under halvparten av all lungekreft i tidlig stadium. – Lovende, men det er behov for mer forskning, sier norsk ekspert.

Annons:

CHICAGO (Dagens Medisin): – De foreløpige resultatene fra CCGA-studien (The Circulating Cancer Genome Atlas) viser at det er mulig å oppdage lungekreft på et tidlig stadium ved genomsekvensering, sier lege og førsteamanuensis Geoffrey R. Oxnard ved Dana-Farber Cancer Institute og Harvard Medical School i Boston i USA. Han har hatt hovedansvaret for studien som ble presentert på den store amerikanske kreftkongressen i Chicago lørdag.

I hele CCGA studien er så langt rundt 12.000 personer fra 141 sentre i USA og Canada, inkludert. Studien omfatter en rekke kreftformer.

Dataene som ble presentert lørdag var fra en substudie på 127 pasienter med lungekreft stadium I-IV. 

Tre ulike metoder
Tre ulike metoder ble brukt for å identifisere markører for lungekreft. Den ene metoden var målrettet sekvensering for å oppdage ikke arvelige somatiske mutasjoner. Den andre var helgenomsekvensering for å oppdage somatiske genkopiendringer. Den tredje metoden var helgenom bisulfid sekvensering (WGBS) av sirkulerende fritt DNA for å avdekke epigenetiske forandringer.

Blant 127 pasienter med lungekreft var de biologiske markørene ved de tre metodene relativt like. Mellom 40 og 50 prosent av lungekrefttilfellene i tidlig stadium (IIIB-IV) og rundt 90 prosent av tilfellene i senere stadium, ble fanget opp.

Behov for mer forskning
– Denne konkrete studien viser at det er mulig å oppdage lungekreft på et tidlig stadium, og at dette er praktisk gjennomførbart med metoder som ikke er uoverkommelig dyre, sier onkolog og leder i Norsk lungekreftgruppe Odd Terje Brustugun til Dagens Medisin.

Han påpeker at studien er liten med bare 127 pasienter og at resultatene derfor må tolkes med forsiktighet.

Lungekreft i Norge

Det diagnostiseres rundt 3000 nye tilfeller av lungekreft hvert år. Antallet øker kraftig. Økningen har vært spesiell stor blant kvinner med en tidobling av antall tilfeller fra 1950 til 2016.

Åtte av ti tilfeller skyldes tobakk.

Prognosen er dårlig med fem års relativ overlevelse på 22 prosent for menn og 26 prosent for kvinner.

Lungekreft oppdages som oftest sent og mange tilbys derfor kun lindrende eller livsforlengende behandling. For mindretallet av pasienter som kan behandles kirurgisk og med stråleterapi er overlevelsen betydelig bedre.

Lungekreft er nå den enkeltstående kreftformen i Norge som tar flest liv.

Kilde: Kreftregisteret.

– Mye forskning gjenstår før man kan ta i bruk dette i rutineundersøkelser, sier Brustugun.

Han forteller at det pågår en rekke tilsvarende forskningsprosjekter, både med sirkulerende svulst-assosiert DNA som her, eller med andre faktorer i blod eller andre kroppsvæsker, som miRNA, proteiner og annet.

– Feltet beveges stadig framover, noe denne studien viser, og det er ikke utenkelig at slik screening-metodikk kan innføres om noen år, sier Brustugun.

 Den erfarne kreftlegen mener denne type studier er kjærkomne, for det er svært viktig å kunne oppdage lungekreft tidligere enn man gjør i dag.

– Sykdommen gir få eller ingen symptomer før den er langtkommet. De fleste blir diagnostisert når sykdommen ikke lenger kan kureres. Blodprøver som testes ut her kan tas som ledd i utvelgelsen av risiko-personer til CT-basert screening, eller fungere som en frittstående screening-metode. Men som sagt, det er behov for mer forskning, avslutter Brustugun.

Opgitt interessekonflikter: Ingen

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2