FORNØYD: – Jeg gleder meg til å få dette på plass, og jeg har opplevd stor entusiasme for dette, sier en fornøyd Jon Helle. Han har ledet arbeidsgruppen, som påbegynte arbeidet i august 2016. Foto: Vidar Sandnes Foto:
Omstrukturerer Legeforeningen for å styrke fagmedisinen
– Dette er viktig for medlemmene, viktig for ekstern kontakt og samarbeid og viktig for omdømmet, sierJon Helle, som har ledet arbeidsgruppen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
SORIA MORIA, OSLO (Dagens Medisin): Onsdag fattet landsstyret i Legeforeningen et historisk vedtak: Omorganisering av Legeforeningen for å få et tydeligere skille mellom fag og politikk – mellom fagmedisinske saker og fagforeningssaker.
Bare én av de 148 delegatene gikk imot forslaget om å omstrukturere Legeforeningen fra én til to akser, én for yrkesforeningene og én for de fagmedisinske foreningene. Landsstyret vedtok lovendringer som betyr at allerede fra høsten vil et nytt faglandsråd og fagstyre være operativt, gjennom en overgangsordning.
For å skape minst mulig usikkerhet om at de faglige rådene er rent faglige, ønsker vi å kommunisere dette tydelig gjennom en egen fagmedisinsk akse, Jon Helle, leder av Overlegeforeningen og medlem av sentralstyret i Legeforeningen
Endringsforslagene fra arbeidsgruppen, ledet av Jon Helle, har vært på høring. Arbeidet ble påbegynt i august 2016. Helle, som er leder av Overlegeforeningen og medlem i Legeforeningens sentralstyre, la frem forslagene på landsstyremøtet.
Entusiasme
– Dette er en stor sak for Legeforeningen, knyttet til tro og håp og kjærlighet på mange plan. En sak med store linjer og mange detaljer og juridiske paragrafer som skal på plass. Dette er viktig for medlemmene, viktig for ekstern kontakt og samarbeid og viktig for omdømmet. Vi gjør dette for å styrke den fagmedisinske aksen. Vi får en mer fleksibel struktur som forenkler samarbeid og flytter en del saker fra sentralstyrets ansvarsområde til fagrådets ansvarsområde, sa Helle da han la frem arbeidsgruppens forslag.
Til Dagens Medisin sier Helle at han er veldig fornøyd med vedtaket.
– Jeg gleder meg til å få dette på plass, og jeg har opplevd stor entusiasme for dette, sier Helle.
Kontakt med myndighetene
Han sier at omstruktureringen er et uttrykk for et ønske om å styrke det fagmedisinske arbeidet i Legeforeningens regi, gi alle de fagmedisinske foreningene ett forum for å diskutere medisinskfaglige problemstillinger og styrke Legeforeningen samlet.
– Den nye strukturen med to akser vil styrke det fagmedisinske arbeidet og vil gjøre det lettere å ha kontakt med myndighetene, mener Helle.
Det fikk han støtte for også fra delegatene. Sykehuslege Jannicke Mellin-Olsen sa det slik:
– Det er viktig at vi har én tydelig stemme når vi streiker, og én tydelig stemme når vi kjemper for faget.
Helle poengterer at i den nye spesialistutdanningen har de ulike spesialitetskomiteene fått en sentral rolle.
– For å skape minst mulig usikkerhet om at de faglige rådene er rent faglige, ønsker vi å kommunisere dette tydelig gjennom en egen fagmedisinsk akse, sier Helle.
«Ivaretar bredden»
– Er du redd for at Legeforeningen får en mindre tydelig stemme ved å ha to akser?
– Nei. Vi har ett øverste organ, Landsstyret, som velger et sentralstyre og som ledes av presidenten.
– Frykter de fagmedisinske foreningene at de vil få mindre å si?
– Nei, dette har vi bred støtte for, svarer Helle.
Under debatten kom spørsmål om den nye strukturen sikrer at små og store sykehus og små og store fagmedisinske foreninger kommer med.
– Vi mener strukturen bedre ivaretar bredden og helheten enn nåværende organisering, var Helles svar.
OUS-lege Cecilie Risøe mener det viktigste er behovet for en organisasjon som gjør at de fagmedisinske foreningene er relevante for myndigheten, for eksempel ved retningslinjearbeid og nasjonale ekspertgrupper.
– Myndighetene henvender seg i dag til de regionale helseforetakene for å slippe å gå via Legeforeningen ved saker i spesialisthelsetjenesten. Da kan det bli tilfeldig hvem som rekrutteres, og det kan bidra til dårligere legitimitet i fagmiljøet, sa Risøe.
Den nye strukturen skal evalueres i 2021.
Samme grunnstruktur
Det blir ingen endringer i den overordnede strukturen i Legeforeningen, og de 19 lokalforeningene, syv yrkesforeninger og 46 fagmedisinske foreningene forblir uendret. Representasjon fra de fagmedisinske foreningene med 20 landsstyredelegater videreføres. Hele fagstyret, med ni medlemmer, skal være representert i landsstyret.
Alle fagmedisinske foreninger skal være representert i faglandsrådet. Norsk medisinstudentforening regnes som en yrkesforening og vil ikke være representert i faglandsråd eller fagstyre.
Aktuelle saker for faglandsrådet vil for eksempel være pakkeforløp, samhandling, screeningproblematikk, Kloke valg-kampanjen, bruk av kvalitetsregistre eller oppgavefordeling.
