Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Illustrasjon av røde og hvite blodceller.

Illustrasjon av røde og hvite blodceller. Foto: Colourbox

Antyder bedre overlevelse for barn og unge med blodkreft

– Men usikkert om behandlingen bidrar vesentlig, sier overlege Petter Quist-Paulsen.

Annons:

Akutt lymfoblastisk leukemi

Akutt lymfoblastisk leukemi er blodkreft hvor en bestemt type hvite blodlegemer, lymfocyttene, formerer seg uhemmet.

Som en følge av dette vil antallet røde blodlegemer, normale hvite blodlegemer og blodplater reduseres.
Kilde: NHI

 De fleste av barn og unge voksne som hadde akutt lymfoblastisk leukemi, såkalt T-ALL, og som var med i en stor studie var i live fire år etter å ha startet et nytt behandlingsregime:

I studien som startet i 2007, var pasienter mellom ett og 30 år, og de fleste (94 prosent) hadde T-ALL.

Seks prosent av de som deltok i studien hadde lymfoblastisk lymfom, såkalt T-LL. 

Alle pasientene fikk standardbehandling, som består av en kombinasjon av flere cellegift-typer. I tillegg ble pasientene randomisert til enten å få høy dose av cellegiften metotreksat, på sykehuset eller en gradvis økende dose ikke gitt på sykehuset.

De pasientene som hadde moderat eller høy risiko for tilbakefall av kreft ble også randomisert til å få eller ikke få, cellegiften nelarabin i tillegg til øvrig cellegift – og strålebehandling av hjernen for å forebygge eller behandle spredning til hjernen.

 Studien viser at 90 prosent av dem som deltok var i live fire år etter å ha startet behandlingen – og 84 prosent var kreftfrie.

– En rekordhøy overlevelse, som man hittil ikke har sett rapportert for denne gruppen, hevder forskerne bak studien. Les abstract her.

Studien, som presenteres i sin helhet på kongressen lørdag, er en offentlig finansiert randomisert fase 3-studie utført av Childern’s Oncology Group og førsteforfatter, professor Kimberly Dunsmore ved Virginia Tech Carilion School of Medicine, uttaler i en pressemelding:

– Denne sykdommen krever bruk av intense og komplekse cellegiftregimer. Historisk sett så er rundt 80 prosent av pasientene i live minst fire år etter å ha fått behandling. Men vi følte at vi kunne og må gjør mer.

– Signifikant effekt oppgis ikke
Etter å ha blitt forelagt sammendraget av studien, er overlege og spesialist i indremedisin og i blodsykdommer ved St.Olavs hospital, Petter Quist-Paulsen, kommentar at dette er et godt resultat:

– Resultatet for hele gruppen av pasienter er svært godt, med 90 prosent langtidsoverlevelse, og sånn sett oppsiktsvekkende. 

 – Men det meste av dette må tilskrives en god grunnprotokoll. Om nelarabin bidrar vesentlig er noe usikkert. I abstraktet oppgis grensesignifikant effekt på sykdomsfri overlevelse av nelarabin. Men det er totaloverlevelsen som er mest interessant, og om det er signifikant effekt her oppgis ikke. 

Han viser til at totaloverlevelsen er sammenliknbar med intermediær risiko-gruppen i Nopho 2008-protokollen, som de norske pasientene følger. Men bedre enn høyrisiko-gruppen i Nopho.

– Man har vært bekymret for nevrotoksisitet av nelarabin, særlig hos voksne pasienter. Alt i alt er det sannsynlig at nelarabin får en plass ved høy risiko T-ALL hos barn og unge voksne, mens det er usikkert om gevinst oppveier for toksisitet hos eldre voksne. 

ALL deles inn i risikogrupper; standard risiko, intermediær risiko og høy risiko.

 

 

 

 

Paulsen oppgir at han ikke har noen potensielle interessekonflikter/industritilknytning i denne saken.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2