RASER MOT PROTON-VEDTAK: (øverst fra venstre) Professor i helseøkonomi Jon Magnussen, kreftlege Odd.T Brustugun, leder av Norsk onkologisk forening Stein Sundstrøm, lege og prioriteringsforsker Erik Tranvåg, kreftlege Arne Berg og kreftlege Andreas Stensvold. Arkvifoto. Foto:

Kreftleger og økonomer raser mot regjeringens kreft-vedtak

Kreftleger og økonomer slakter den planlagte etableringen av to protonsentre. – For ett senter, kan vi for 1,5 milliarder kjøpe 50 moderne vanlige strålebehandlinger, sier kreftlege Odd T. Brustugun.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Dette bryter med prioriteringsprinsippene som Stortinget enstemmig har foreslått – på flere områder, mener professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen. Han ledet også en arbeidsgruppe som utredet prioriteringer i helsetjenesten.

Tre milliarder
Utredningen om et protontilbud i Norge har pågått i årevis. I revidert statsbudsjett foreslås å bevilge over tre milliarder kroner til protonsentre i Norge, i Oslo og Bergen. Protonterapi er kort fortalt en strålebehandling som er mer presis enn tradisjonell stråling.
Magnussen støtter Norsk onkologisk forenings vurdering. De advarer sterkt mot etableringen av to sentre i Norge:

– Ikke en riktig prioritering, skrev Stein Sundstrøm, leder i Norsk onkologisk forening og Odd Terje Brustugun, leder i Norsk lungekreftgruppe i et innlegg nylig.

– Alle andre diskusjoner om prioritering i helsevesenet vil fremstå i underlig lys hvis dette får gjennomslag. Kreftlege Arne S.Berg

Norge sender i underkant av 50 pasienter hvert år til Sveriges eneste protonsenter i Uppsala.

– Om man overfører de svenske tallene til Norge, vil det bli cirka én ny pasient per senter per uke, ifølge de to kreftlegene.

– Jeg opplever at utenlandske kolleger rister på hodet av oss; at Norge kan bruke så mye penger på dette, sier Brustugun til Dagens Medisin.

Han mener dagens strålemaskinkapasitet er for liten til å betjene de over 15.000 pasientene årlig som trenger vanlig strålebehandling.

  • Fra Sigbjørn Smeland, leder av kreftklinikken ved OUS, får vi opplyst at det i dag er 42 strålemaskiner i Norge. 41 av dem er i drift. 
  • Kun litt over halvparten av alle kreftpasientene får strålebehandling innen normert pakkeforløpstid, ifølge Norsk pasientregister.

– Hvis det etableres kun ett senter, kan vi for 1,5 milliarder kjøpe 50 moderne vanlige strålebehandlinger – og kan da bytte ut gammel maskinpark og få utvidet kapasiteten med nye maskiner. 3 milliarder kroner er for øvrig det samme beløpet som et nytt Radiumhospital koster, sier Brustugun.

«Bryter prinsipper»
Jon Magnussen minner om at dagens regjering fremmet – med tilslutning fra et enstemmig storting – forslag til prinsipper for prioritering i helsevesenet.

– Disse skal benyttes i hele tjenesten og skal gi «føringer for beslutninger om nye metoder og legemidler».
– Forslaget om to sentre bryter med disse prinsippene på flere områder. For det første er ikke nytten av å tilby protonterapi i et slikt omfang som her foreslås, dokumentert. Det sies, og det er liten grunn til å tvile på det, at en rekke pasienter åpenbart vil ha nytte av dette. 

– Men, om «noen vil ha nytte», skulle ha vært et tilstrekkelig argument på beslutning om innføring av for eksempel kreftmedisiner, kan det ventelig stilles spørsmål ved mange av nei-vedtakene Beslutningsforum har gjort de siste årene, mener Magnussen.

– Man vil iverksette et svært ressurskrevende tiltak på et grunnlag som bryter fundamentalt med prinsipper man selv har foreslått, og som man har fått gjennomslag for.

– Sier nei og ja samtidig
– Noe av hensikten med Prioriteringsmeldingen var å sikre likebehandling. Da kan man ikke sitte i ett rom;  Beslutningsforum, og si nei til medikamenter hvor det faktisk finnes dokumentert nytte, men hvor kostnaden er for høy, og så i et annet rom – Stortinget – kaste penger etter kostbare høyteknologiske tiltak hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og «lønnsomhetsberegningene» bryter med det verdigrunnlaget som Stortinget har sluttet seg til.

«Veldig alvorlig»
Magnussen får støtte fra Eirik Tranvåg, lege og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen som forsker på kreftbehandling og prioritering:

– Det er veldig alvorlig at vedtaket bryter med vedtatte prioriteringsprinsipper. Dette viser at systemet ikke fungerer, sier Tranvåg.

– Det er oppsiktsvekkende at det skal etableres to sentre når sluttrapporten konkluderte med åpenbar mangel på dokumentasjon for effekt og nytte – og usikkerhet om pasientgrunnlaget. Beslutningsforum ville aldri ha sagt ja til å innføre kostbar eksperimentell immunterapi med tilsvarende svak dokumentasjon.
– Ingen skam å snu
Onkolog Arne Stenrud Berg ved Drammens sykehus sier at det ikke er noen skam å snu.

– Alle andre diskusjoner om prioritering i helsevesenet vil fremstå i underlig lys hvis dette får gjennomslag. Det er merkelig at innføring av dette kontroversielle tiltaket ikke skal vurderes i systemet for nye metoder samtidig som vi må vente i år og dag på å ta i bruk metoder som alle innenfor fagmiljøene er enige om at det er behov for, sier Berg til Dagens Medisin.
Andreas Stensvold, kreftlege, spør om det er riktig å bruke milliardbeløp på en behandling med liten dokumentasjon til et fåtall pasienter som kan få god behandling i Sverige.

Helseminister Bent Høie (H) viser til statsbudsjettvedtaket og har følgende uttalelse: 
– Forslaget om etablering av protonsentre i Norge har sin bakgrunn i et omfattende utredningsarbeid som har pågått siden 2012, hvor alle de fire regionale helseforetakene har deltatt».

– Uproblematisk
Avdelingsdirektør Olav Mella ved Kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus har vært med i utredninger av protonterapi siden 2009 og var i prosjektgruppen for sluttrapporten. Han mener imidlertid pengebruken er uproblematisk. Les mer om det her.
Odd T. Brustugun peker på at flere protonsentre sliter økonomisk:

 – Jeg opplever at utenlandske kolleger rister på hodet av oss, at Norge kan bruke så mye midler på dette. I USA ble det bygd opp mange hel- eller halvkommersielle protonsentre, fordi man forventet at blant annet prostatakreft-pasienter ville ha god nytte av protonterapi og få behandlingen dekket via helseforsikring.
– Men studier har tvert imot vist at det har gått dårligere med prostatakreftpasienter som fikk protonterapi enn dem som fikk vanlig strålebehandling, og forsikringsselskapene sier derfor nei til å betale de svært høye kostnadene ved protonbehandling. Flere sentre sliter nå økonomisk eller har lagt ned, forteller Brustugun, som referer til at dette også er grundig omtalt i amerikansk presse, blant annet New York Times nylig.

Powered by Labrador CMS