Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSVARER 20 ÅR GAMMEL ORDNING: Assisterende helsedirektør Olav V. Slåttebrekk på årets helseøkonomikonferanse.

FORSVARER 20 ÅR GAMMEL ORDNING: Assisterende helsedirektør Olav V. Slåttebrekk på årets helseøkonomikonferanse. Foto: Målfrid Bordvik

Hdir vil beholde ISF-finansiering av sykehusene

Ordningen med innsatsstyrt finansiering har fått mye kritikk, men Helsedirektoratet mener det er den beste vi har.

Annons:

SUNDVOLDEN HOTEL (Dagens Medisin): – Vi ser ikke noe grunnlag for å forlate ordningen med innsatsstyrt finansiering i sykehusene, sa Olav Valen Slåttebrekk, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet i sitt innlegg under den 20. nasjonale helseøkonomikonferansen mandag.

Ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført i 1997, og vil si at sykehusene får penger fra staten for hvor mange pasienter som behandles. Hver diagnose og behandling har en pris, som justeres fra år til år. ISF-refusjonen utgjør i dag 50 prosent av de regionale helseforetakene, mens resten er basisbevilgninger. I 2018 utgjør ISF om lag 36 milliarder kroner. Til sammenligning utgjør innsatsstyrt finansiering én prosent av sykehusbudsjettene i Danmark.

Helsepartiet vil avskaffe
Den aktivitetsbaserte ordningen er omdiskutert, og flere fagfolk og politikere har tatt til ordet for å avskaffe ordningen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er blant dem som vil senke ISF-andelen, mens Helsepartiet vil erstatte hele ordningen til fordel for rammefinansiering.

Fra talerstolen på helseøkonomikonferansen forsvarte Slåttebrekk ordningen, selv om han erkjenner at den har svakheter. Noe av kritikken går på at sykehusene belønnes for å prioritere «lønnsomme» pasienter og inngrep fremfor de ulønnsomme.

– Det er utfordringer med ordningen vi forvalter i dag, men det vil kunne skje uønskede tilpasninger i ethvert system. I mangel på bedre alternativer må vi jobbe med det vi har, sier Slåttebrekk, som påpeker at ordningen har utviklet seg mye over de 20 årene som har gått.

Mener tilgang er viktigst
Likevel mener han tiden ikke er inne for å gå over til verdibetalt finansiering, som vil si at sykehusene i stedet for å få betalt for antall konsultasjoner, innleggelser og prosedyrer – skal få betalt på grunnlag av verdien av tjenestene som leveres.  I Norge er allerede en liten pott satt av til såkalt kvalitetsbasert finansiering der sykehusene måles på ulike indikatorer.

Slåttebrekk advarer mot å forlate aktivitetsbasert finansiering til fordel for den verdibaserte.

– Problemet med slik måling er at det kommer mange spørsmål om hvor gode indikatorene er, og det er stor risiko for uenighet om målegrunnlaget og påliteligheten av dette. Med innsatsstyrt finansiering kan det bli ensidig fokus på aktivitet, men samtidig er tilgjengelighet den viktigste indikatoren for kvaliteten i tjenesten. Risikoen ved å gå bort fra ISF er at pasientene aldri får tilgang til helsetjenesten, sier Slåttebrekk, som oppfatter at også RHF-ene ønsker å beholde ISF.

Vil ha verdibasert ledelse
I stedet for verdibasert finansiering, trekker Slåttebrekk frem behovet for verdibasert styring.  

– ISF er ikke en trussel mot fagligheten, men må balanseres med en god og verdibasert ledelse.

Selv om Slåttebrekk ikke vil forlate ISF, så understreker han at Helsedirektoratet jobber med å utvikle systemet.

– Vi trekker oss i retning av å utvide perspektivet på hva som skal belønnes fra aktivitet til det som skapes av verdier. Dette er vi i god gang med, sier han.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • eHelserådgiver 13.06.2018 12.17.45

    Dagens satser fungerer konserverende og reaktivt på helsevesenet. både innen medisinen og teknologien. Det er en indre motstand og treghet i systemet som straffer innovasjon og nyskaping. Hvorfor ligger Norge lang bak innen telemedisin, hjemmedialyse, samhandlingsreformen. etc etc. Jo fordi satsene bygger på et prinsipp om at pasienten må sitte ved siden av legen for å bli frisk. Dvs at moderne metoder straffes. Tenk om refusjonssystemet i stedet hadde gått forran og oppmuntret til innovasjon og nytenking....

Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2