Hdir vil beholde ISF-finansiering av sykehusene

SUNDVOLDEN HOTEL (Dagens Medisin): – Vi ser ikke noe grunnlag for å forlate ordningen med innsatsstyrt finansiering i sykehusene, sa Olav Valen Slåttebrekk, assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet i sitt innlegg under den 20. nasjonale helseøkonomikonferansen mandag.

Ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) ble innført i 1997, og vil si at sykehusene får penger fra staten for hvor mange pasienter som behandles. Hver diagnose og behandling har en pris, som justeres fra år til år. ISF-refusjonen utgjør i dag 50 prosent av de regionale helseforetakene, mens resten er basisbevilgninger. I 2018 utgjør ISF om lag 36 milliarder kroner. Til sammenligning utgjør innsatsstyrt finansiering én prosent av sykehusbudsjettene i Danmark.

Helsepartiet vil avskaffe
Den aktivitetsbaserte ordningen er omdiskutert, og flere fagfolk og politikere har tatt til ordet for å avskaffe ordningen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet er blant dem som vil senke ISF-andelen, mens Helsepartiet vil erstatte hele ordningen til fordel for rammefinansiering.

Fra talerstolen på helseøkonomikonferansen forsvarte Slåttebrekk ordningen, selv om han erkjenner at den har svakheter. Noe av kritikken går på at sykehusene belønnes for å prioritere «lønnsomme» pasienter og inngrep fremfor de ulønnsomme.

– Det er utfordringer med ordningen vi forvalter i dag, men det vil kunne skje uønskede tilpasninger i ethvert system. I mangel på bedre alternativer må vi jobbe med det vi har, sier Slåttebrekk, som påpeker at ordningen har utviklet seg mye over de 20 årene som har gått.

Mener tilgang er viktigst
Likevel mener han tiden ikke er inne for å gå over til verdibetalt finansiering, som vil si at sykehusene i stedet for å få betalt for antall konsultasjoner, innleggelser og prosedyrer – skal få betalt på grunnlag av verdien av tjenestene som leveres.  I Norge er allerede en liten pott satt av til såkalt kvalitetsbasert finansiering der sykehusene måles på ulike indikatorer.

Slåttebrekk advarer mot å forlate aktivitetsbasert finansiering til fordel for den verdibaserte.

– Problemet med slik måling er at det kommer mange spørsmål om hvor gode indikatorene er, og det er stor risiko for uenighet om målegrunnlaget og påliteligheten av dette. Med innsatsstyrt finansiering kan det bli ensidig fokus på aktivitet, men samtidig er tilgjengelighet den viktigste indikatoren for kvaliteten i tjenesten. Risikoen ved å gå bort fra ISF er at pasientene aldri får tilgang til helsetjenesten, sier Slåttebrekk, som oppfatter at også RHF-ene ønsker å beholde ISF.

Vil ha verdibasert ledelse
I stedet for verdibasert finansiering, trekker Slåttebrekk frem behovet for verdibasert styring.  

– ISF er ikke en trussel mot fagligheten, men må balanseres med en god og verdibasert ledelse.

Selv om Slåttebrekk ikke vil forlate ISF, så understreker han at Helsedirektoratet jobber med å utvikle systemet.

– Vi trekker oss i retning av å utvide perspektivet på hva som skal belønnes fra aktivitet til det som skapes av verdier. Dette er vi i god gang med, sier han.