FOR LITE FORSKNING: – Vi trenger flere studier, mener førsteforfatter og LIS-lege ved UNN-Harstad, Peter Holger Johnsen. Foto: Lisbeth Nilsen Foto:

Færre IBS-plager etter fekaltransplantasjon

For første gang er transplantasjon av tarmbakterier prøvd ut i en randomisert studie på norske pasienter med irritabel tarmsyndrom (IBS).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tradisjonelt har transplantasjon av tarmbakterier/avføring, fekal mikrobiotisk transplantasjon (FMT), vært benyttet ved tarminfeksjonen clostridium difficile.

Men behandlingen prøves nå ut på flere pasientgrupper, blant annet hos dem med irritabel tarmsyndrom (IBS).

Forskere ved Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad er de første med en randomisert, placebokontrollert og dobbeltblindet studie.

Dette seiler opp som en lovende behandling det bør forskes mer på. Peter Holger Johnsen, lege i spesialisering ved Medisinsk avdeling på UNN Harstad

Studien, som er publisert i Lancet Gastroenterology and Hepatology i år, omfatter 90 pasienter med moderat til alvorlig IBS.

Signifikant forskjell
Etter tre måneder hadde 65 prosent god effekt i gruppen som fikk FMT fra en frisk donor, sammenlignet med 43 prosent i placebogruppen – en signifikant forskjell.

Primærendepunktet var reduksjon av karakteristiske IBS-plager som magesmerter, diare, forstoppelse og oppblåsthet, med mer enn 75 poeng målt med IBS-SSS, IBS Severity Scoring System.

Reduksjon på minst 50 poeng regnes klinisk relevant. Placebo var i denne sammenhengen egen avføring. For sekundærendpunktet hadde 56 prosent bedring i gruppen som fikk aktiv behandling mot 36 prosent i placebogruppen etter 12 måneder.

Det ble ikke rapportert alvorlige bivirkninger.

Flere studier trengs
Førsteforfatter Peter Holger Johnsen, lege i spesialisering (LIS) ved Medisinsk avdeling på UNN Harstad, la frem resultatene under det fjerde nasjonale møtet i nevrogastroenterologi tidligere i år.

– Vi er svært fornøyd med å ha gjennomført en studie som viser en positiv effektivt på mageplagene, og preliminære resultater viste også en positiv effekt på utmattelse og livskvalitet. Dette seiler opp som en lovende behandling det bør forskes mer på, sier Johnsen til Dagens Medisin.

Likevel er han skeptisk til å la FMT bli et behandlingstilbud utenom studier.

 – Vi har randomiserte kontrollerte studier som viser effekt ved IBS, men størrelsesordenen på effekten er svært usikker. Én studie kan ikke gi sikre konklusjoner, og det er viktige sikkerhetsaspekt. For eksempel anbefaler Helsedirektoratet at donorer screenes etter like strenge regler som donorer av blod, celler og vev.

FLERE STUDIER: – Jeg mener dette ikke bør gjøres i klinikken før vi har mer forskning, sier Tarek Mazzawi, overlege ved Haukeland universitetssjukehus. Foto: Lisbeth Nilsen

«Dette er vanskelig»
Johnsen mener derfor den store entusiasmen for FMT må balanseres.

– Det kan være uheldige bivirkninger vi ikke kjenner til per dags dato. Blir dette et tilbud til alle, er jeg redd det blir vanskeligere å få gjennomført randomiserte studier. Det er sett placeborespons på 40-60 prosent, så det eneste som kan si noe sikkert er randomiserte studier.

– Jeg mener fekaltransplantasjon ikke bør være et tilbud per dags dato, men det er behov for penger til mer forskning på en pasientgruppe som trenger hjelp.Vi ønsker å gjøre en større multisenter-studie med deltakelse fra alle helseregionene, hvor vi også ser på symptomer på angst og depresjon. Dette er en pasientgruppe med veldig redusert livskvalitet og som ikke har et behandlingstilbud med god nok effekt i dag, sier Johnsen.

– Du er likevel tvilende til at det allerede nå bør være et tilbud?

– Ja, men dette er vanskelig, jeg skjønner jo at pasienter som ikke blir frisk av dagens behandlingstilbud ønsker å forsøke denne behandlingen, vedgår Johnsen.

Ubesvarte spørsmål
Under debatten fikk Johnsen støtte fra flere som mener det er for tidlig å tilby FMT som standardbehandling, blant andre overlege og forsker Tarek Mazzawi ved Haukeland universitetssykehus.

– Vi vet ikke om IBS er en patogen tilstand eller en mild tilstand på grunn av endringer i mikrobiotika. Administrasjonsmetoden, mengden feces og hyppighet må avklares. Det er ikke bare bakterier som transplanteres, også andre ting vi ikke vet nok om. Jeg mener dette ikke bør gjøres i klinikken før vi har mer forskning, og før det kommer retningslinjer, sier Mazzawi.

Han har selv gjennomført en pilotstudie på FMT hos IBS-pasienter. Studien viste bedre symptomer samt endret tarm-mikrobiota, kort-fettsyrer og endokrine celler etter FMT, så stor forskjell at artikkelforfatterne selv var overrasket.

Powered by Labrador CMS