Hvorfor nettopp denne lisensordningen?

Kronikk: Tord Skagestad Wold, leder for Psykologiforbundets lokallag i Budapest, Ungarn

DET ER NÅ mer enn halvannet år siden de norske profesjonsstudentene ved Eötvös Loránd Universitet (ELTE) i Ungarn fikk avslag på sine søknader om lisens for å arbeide som psykologer i Norge.

Som leder for Psykologiforbundets lokallag i Budapest vil jeg gjerne fortelle hvordan helsemyndighetenes praksisendring har opplevdes for oss som går profesjonsstudiet ved ELTE.

USTØDIG PRAKSISENDRING. Helt uten forvarsel endret Helsedirektoratet sin praksis i september 2016. Deres svar på hvorfor dette ble gjort, har vært påfallende ustødig. Det første avslaget var basert på at psykologtittelen i Ungarn ikke er regulert, og at vi hadde faglige mangler som var for store. Da vi påpekte at en regulert utdanning skal gi de samme rettighetene som regulert tittel, endret Helsedirektoratet sin begrunnelse til at vi fikk avslag fordi vi ikke hadde en regulert utdanning. Vi dokumenterte grundig vår regulerte utdanning og at vi hadde et studieopplegg som var like klinisk sterkt som profesjonsstudiet i Tromsø. Men da vi klaget inn direktoratets vedtak, skiftet begrunnelsen for avslag igjen. Nå var vi utdannet til et annet yrke.

Vi har hele veien prøvd å kjempe vår sak ved å komme myndighetenes feilinformasjon i møte på en ryddig og saklig måte, men responsen som møter oss, er et Kafka-lignende byråkrati. Hvordan kan vi stole på helsemyndigheter som driver på slik?

INGEN GRUNN TIL JUBEL. Resultatet av praksisendringen til Helsedirektoratet var avslag på lisens og autorisasjon til mer enn 60 kompetente, ferdigutdannede psykologer ved ELTE, samt flere fra Polen. Først kom det en løsning for dem som utdanner seg i Polen, deretter en løsning for de 16 ELTE-utdannede som allerede hadde jobbet på lisens og sto i fare for å miste jobbene sine. Den 15. februar kom det også en løsning for dem som startet på en mastergrad i klinisk- og helsepsykologi ved ELTE-universitetet før Helsedirektoratets praksisendring. Studentene er lovet et kompenserende tiltak som kan føre frem til autorisasjon som norsk psykolog. Dette er gode nyheter for flere av studentene, men dessverre ingen grunn til jubel for noen av oss.

UFORSVARLIG RESSURSBRUK. Det kompenserende tiltaket som nå er offentliggjort, anerkjenner ikke de rettighetene vi har etter EØS-regelverket. Tiltaket åpner altså ikke for å jobbe som psykolog på lisens, noe som kan bety at de som allerede har jobbet flere år i fagkonsulentstillinger i påvente av lisens, nå står i fare for å miste jobbene sine. Det er også forespeilet en teoretisk tilleggsutdanning som Helsedirektoratet mener kandidatene må igjennom.

ELTE-universitetet dokumenterer at mesteparten av opplæringen i programmet allerede er dekket ved ELTE. Samtidig vil kun ett kull per år få dette tilbudet. I praksis betyr det at kullet som nå avslutter sine studier ved Elte sommeren 2018, må vente i to og et halvt år før de får begynne på dette komplementerende tiltaket.

Det fremstår som påfallende uforsvarlig å bevilge millioner av helsekroner for at kandidatene skal repetere fag, finne seg midlertidig arbeid i flere år, for så å gå inn i en praksisstilling for en jobb de allerede har utført under veiledning i to år med full lønn. Alt dette kunne ha vært løst enkelt med den samme lisensordningen som tilbys de danske og polske studentene.

«DE UTELATTE». Situasjonen for mange studenter i Budapest er fortsatt uavklart. 84 studenter startet i god tro på profesjonsutdanningen ved ELTE før praksisendringen. «Jeg startet på profesjonsstudiet ved ELTE før mange av dem som er inkludert i Høies løsning. Likevel står jeg med tomme hender nå», sier en fortvilt medstudent som kom inn på profesjonsstudium i Norge, men som likevel valgte å studere i utlandet.

Det er også et tyvetalls studenter som startet sin masterutdanning ved ELTE etter praksisendringen. De har tilpasset sine bachelorgrader for studiet i Budapest, og de har jobbet like hardt og vil sitte med den samme kompetansen ved fullført klinisk master. De som tar sin kliniske mastergrad i Danmark eller Polen, slipper dette problemet.

Dette er grov forskjellsbehandling av norsk ungdom.

STORTINGSVEDTAKET. Før påske ble det sendt et brev til Helse- og Omsorgsdepartementet som belyste at løsningen til Høie har satt et stort antall studenter igjen på perrongen. Vi påpekte også at løsningen, som er et resultat av stortingsvedtak 770, ikke følger Stortingets instruks. I vedtaket presiserer Stortinget at regjeringen skal utrede et kompenserende tiltak slik at studenter som ikke får autorisasjon i Norge, som følge av endret praksis i Helsedirektoratet etter at de har påbegynt studiet ved den aktuelle utdanningsinstitusjonen, kan oppnå autorisasjon i Norge. 84 studenter står uten kompenserende tiltak til tross for at de påbegynte studiet ved ELTE før praksisendringen.

SVERTET UTDANNING. Til tross for flere purringer og en kronikk i Dagens Medisin har responsen fra Helse- og omsorgsdepartementet uteblitt. Mangelen på et svar blir et tydelig svar. Helsemyndighetene forsøker å komme seg unna uten å oppfylle vedtaket som er fastsatt av Stortinget.

Vi har investert utallige timer med eksamenslesing, undervisning, praksis, kollokvier, presentasjoner og oppgaveskriving, inn i en utdanning som er myntet på å utøve en profesjon. En profesjon som har dypere røtter i ungarsk enn norsk historie.

Det skjer noe med den faglige selvtilliten når en får sitt virke svertet. Det sliter på motivasjon, og negative tanker som ikke har vært der før, dukker opp: «Er jeg egentlig god nok?»

Noe av det første flere av mine medstudenter og jeg gjorde, var å se på egen utdanning med et kritisk blikk. Stemmer det at vi har for få kliniske fag?

PÅFALLENDE FEIL. Etter mange timer med sammenligninger av studieplaner, kontakttimer, ferdighetstrening, pensum og praksis blir flere momenter veldig tydelige for oss:

• Det er gjort en rekke påfallende feil i de faglige vurderingene, særlig i vurderingen av mengde og bredde i klinisk rettet undervisning og ferdighetstrening. En rask utregning viser at vi har mer enn 600 timer klinisk rettet ferdighetstrening og undervisning på to år med klinisk master. Dette er like mye som i de fem første årene ved profesjonsstudiet i Tromsø. Praksis kommer i tillegg.

• Det virker som om de norske profesjonsutdanningene varierer mer i innhold og omfang seg imellom, enn det vår utdanning varierer fra Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi.

De største forskjellene ser altså ut til å dreie seg om struktur, og ikke innhold, i utdanningen vår. Forskjellsbehandlingen med den danske og polske utdanningen blir her enda mer uforståelig for oss. De har samme struktur på utdanningen, altså BA pluss MA, men likevel tilbys de en lisenstid som skal kompensere for ulikhetene.

PÅ STARTSTREKEN. Profesjonsutdanningen i psykologi ved ELTE regnes for å være den mest anerkjente i Ungarn. Vi får en omfattende teoretisk-/praktisk utdanning som er ment å forberede studentene til å jobbe som psykologer i ungarsk helsevesen. Vi er på ingen måte utlært etter endt utdanning, men vi stiller godt forberedt til å takle de utfordringene som venter oss som psykolog i Norsk helsevesen.

En rekke arbeidsgivere har gitt tydelig uttrykk, både privat, i veiledning og i flere leserinnlegg i medier, for at ELTE-psykologene er like kompetente i psykologyrket som de med utdanning fra Norge og andre land. Hadde Helsedirektoratet og deres fagpanel kunne påpeke konkrete og reelle mangler som det ikke kan kompenseres for med en lisenstid, kunne vi ha akseptert praksisendringen.

De vurderingene som foreligger i dag, fremstår som grunnleggende uriktige for dem som har førstehåndserfaringer med profesjonsutdanningen ved ELTE. I tillegg kommer forskjellsbehandling med den polske og danske kliniske masterutdanningen, som understreker urimeligheten i situasjonen.

LØSNINGEN. Helsemyndighetene og politikerne må være klar over at deres forskjellsbehandling medfører mye unødig stress og belastning for norsk ungdom i Budapest – som jobber beinhardt på et krevende studie og brenner for å bruke sin kompetanse til å bygge landets psykisk helsetilbud. Og løsningen er egentlig meget enkel. Å gjeninnføre lisenstiden som fungerte utmerket frem til praksisendringen i 2016 og som fortsatt fungerer utmerket for de danske og polske studentene. Dessverre virker det som om helsemyndighetene ønsker å opprettholde denne grove forskjellsbehandlingen.

Det vi ønsker minst, fremstår nå som eneste mulighet for å bli hørt og få en rettferdig behandling av alle de berørte ELTE-studentene: En rettsak.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er også student (MA1) ved Eötvös Loránd Universitet i Budapest, Ungarn.