KVINNER BETALER: – Alle land har mange aborter uavhengig av om det er lovlig eller ikke. Men resultatet av ulovlig abort er farlig. Og det er kvinnene som betaler prisen, sier gynekologiprofessor Ole Erik Iversen. Han har jobbet med problematikken i 40 år. Foto: Colourbox/Dagens Medisin arkivfoto

– Håper kvinner i Irland ikke lenger må lide for menns gjerninger

Fredag avholdes det en historisk folkeavstemning i Irland om hvorvidt kvinner skal kunne ta abort opp til 12. uke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Da vil folket bli spurt om grunnlovstillegget Eighth Amendment skal forbli i grunnloven eller om det bør fjernes, slik at man kan tillate abort.

Slik det er nå gir dette åttende grunnlovstillegget fra 1983 det ufødte barnet og mor lik rett til å leve.

I midten av april skrev Irish Times at 47 prosent av velgerne vil stemme for å fjerne grunnlovstillegget. Fakta om avstemningen kan leses på irishtimes.com

I en dokumentar nylig sendt på TV-kanalen RTÉ i Irland uttaler Dr.Eamon McGuinness ved Institute of Obstetricians & Gynaecologists at han ikke tror at man vil få irske leger til å utføre aborter. McGuiness fremstår forøvrig som motstander av en legalisering, og titulerer seg som "Save the 8th Medical advisor".

– Kanskje vil vi se en import av leger, som vil få økonomiske incentiver for å utføre aborter og etablere egne klinikker til formålet, sier han.

Gynekologiprofessor Ole Erik Iversen som i over 40 år jobbet med temaet, medvirket også i dokumentaren.

– Kvinnene betaler prisen
Her peker han på at man også i Norge hadde mange aborter, både før og etter legaliseringen i 1978.

– Alle land har mange aborter uavhengig av om det er lovlig eller ikke Men resultatet av ulovlig abort er farlig. Og det er kvinnene som betaler prisen, sier Iversen.

Siden abort ble lovlig i Norge, i 1978, er abortratene redusert med 27,9 prosent – fra 14,9 aborter per 100 kvinne til 10,6 aborter per 100 kvinne i 2017.

  • I 2016 reiste 3265 irske kvinner til utlandet for å få utført abort. 85 prosent av disse fikk utført abort før uke 12, ifølge dokumentaren «An Irish Solution».

Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssjukehus, hvor Iversen jobbet, var det første sykehuset i landet som tok i bruk medikamentell abort i 1998.

Iversen viser til at motstanden mot medikamentell abort, den såkalte abortpillen, i sin tid var enorm.

– Denne motstanden var etter mitt syn, og de fleste gynekologers, uetisk og kvinneundertrykkende. Det var grunnen til at vi engasjerte oss så sterkt da, et slikt forbud kunne ikke bli stående.

Norge fikk ifølge Iversen, legalisert abortpillen etter de fire landene som startet: Storbritannia, Frankrike, Kina og Sverige.

– For meg var det spesielt at KrF som prøvde seg på et stortingsforbud i 1989, hadde både helseminister og statsminister i 1998. De likte det dårlig, men hadde ikke flertall. Bruken fra 1998 var som å åpne sluser, det er dokumentert.

– Det er å håpe at kvinner i Irland ikke lenger må lide så mye, helt unødig, for menns gjerninger, avslutter Iversen.

Powered by Labrador CMS