Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, åpnet den 71. helseforsamlingen i Genève mandag. Foto: Anne Hafstad

Ambisøse mål for verdenshelsen fra WHO

– Vi har som mål å redde 29 millioner liv frem mot 2023. Derfor har vi en ambisiøs agenda for årets Helseforsamling. Og vi er klare til å forplikte oss.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

GENÈVE (Dagens Medisin): Det sa generaldirektør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus, da han åpnet den 71. helseforsamlingen i Genève mandag. Og han la raskt til:

– Ingenting i verden er viktigere enn helse. WHO har et stort ansvar. Det ansvaret tar vi, sa generaldirektøren.

Og han viser til ny statistikk fra WHO når han fastslår at det er behov for et stort globalt helseløft. Statistikken viser blant annet at:

  • Under halvparten av verdens befolkning får i dag de helsetjenestene de trenger.
  • I 2010 ble nesten 100 millioner mennesker presset inn i ekstrem fattigdom fordi de måtte betale for nødvendig helsehjelp fra egen lomme.
  • 13 millioner mennesker dør hvert år før fylte 70 år av hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes. De fleste av disse kommer fra lav- og mellominntektsland.
  • Hver dag i 2016 døde 15.000 barn før de fylte fem år.

Universell helsedekning det aller viktigste
– Denne ukens helseforsamling åpner samtidig som det nå er et alvorlig utbrudd av Ebola i Sentral-Afrika. Det er en sterk påminnelse om at den globale helserisikoen er stor, og at skjøre helsevesen i fattige land utgjør en risiko både der og i resten av verden, sa generaldirektøren i sin åpningstale til Helseforsamlingen 2018. Her deltar helseministre og sentrale aktører innen helse- og omsorg og bistand fra 195 medlemsland.

– Utbruddet i Bikoro viser igjen at helsevesenet og universell helsedekning er to sider av samme sak. Det beste vi kan gjøre for å hindre fremtidige utbrudd, er å styrke helsevesenene overalt, sa Tedros.

Han sa videre at han hver eneste dag blir minnet om hva som står på spill.

– Hver dag er det noe som haster. For hvert øyeblikk vi mister, handler om liv og død, sa generaldirektøren.


For mange unødige dødsfall
Han understreker at det fortsatt er for mange mennesker som dør for tidlig av sykdommer som kan forebygges, for mange mennesker som ikke får tilgang til helsetjenester når de trenger det, og for mange mennesker som ender i ekstrem fattigdom fordi de må betale for helsetjenester selv.

– Dette er uakseptabelt og våre største utfordringer, sa Tedros.

Han peker på at det er mange områder som krever handling, men at universell tilgang til helsetjenester for alle, er helt sentralt og har høy prioritet.

I WHO’s femårsstrategi er også helseberedskap og beskyttelse mot smittsomme sykdommer, samt forebygging, sentrale satsningsområder.

 Norge stiller seg bak

I salen satt helseminister Bent Høie (H), hans statssekretær Anne Grethe Erlandsen, helsedirektør Bjørn Guldvog og deler av den norske delegasjonen fra det sentrale Helse-Norge og utenrikstjenesten.
Norge er en av de største bidragsyterne til WHO og har en sentral rolle innen flere av satsningsområdene til organisasjonen.

– Den nye generaldirektøren i WHO har satt som mål å bedre tilgangen til grunnleggende og rimelige helsetjenester i fattige land. Det er et mål den norske regjeringen stillet seg helt bak, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin etter at han har hørt talen til Tedros. Og han legger til:

– For å bygge opp lokale helsetjenester i fattige land må vi jobbe for utdanning og mot korrupsjon. Det første handler om tilgang til helsepersonell. Særlig er utdanning av jenter viktig. Det andre handler om finansiering av helsetjenesten. Vi må styrke nasjonale institusjoner slik at pengene går dit de skal, sier Høie. 

Han mener Tedros fremstår som en god og tydelig leder for en viktig organisasjon som WHO.

- Har fått til mye
Tedros understrekte også i sin tale at WHO i år feirer syv tiår med folkehelseforbedringer som har gitt 25 år lengre global levetid, reddet millioner av barns liv og gjort store fremskritt for å utrydde dødelige sykdommer som kopper og snart nå også polio.
Men den siste utgaven av Verdens helsestatistikk som nylig ble publisert, viser at det fortsatt er en lang vei å gå.

Etter ett års intensivt arbeid og diskusjoner med medlemslandene kunne generaldirektøren presentere det han kalte tre milliarder-målene:

  • En milliard flere mennesker har universell helsedekning.
  • En milliard flere mennesker er bedre beskyttet mot helseskader.
  • En milliard mennesker har bedre helse.

 Fakta: Verdens helseorganisasjon (WHO)

Verdens helseorganisasjon (WHO) er FNs særorganisasjon for helse. WHO ble grunnlagt i 1948 og styres av 194 medlemsland.

Verdens helseforsamling (WHA) er WHO’s øverste styrende organ. Her møtes medlemslandene, i mai hvert år. 3

Helse- og omsorgsminister Bent Høie representerer Norge i WHO,s styrende organer.

WHO arbeider for at alle mennesker skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå.

WHO er anerkjent som den fremste helsepolitiske arenaen globalt.

WHO’s virksomhet berører flere politikk- og fagområder i tilknytning til helse, bl.a. utviklingspolitikk, sosialpolitikk, barn- og familiepolitikk, miljøvernpolitikk og ulike former for næringspolitikk (som for eksempel næringsmidler og legemidler).

Arbeidet grupperes rundt 6 kjernefunksjoner knyttet til kunnskapsgrunnlag, forskning, faglig støtte, partnerskap, normer og standarder, samt utvikling av nye verktøy og retningslinjer på helseområdet.

De norske bidragene til WHO finansieres i hovedsak over bistandsbudsjettet og er i 2018 på 187.5 millioner kroner.

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (AP) var generaldirektør i perioden 1998-2003.

Powered by Labrador CMS