Et helsevesen for mennesker – eller penger?

Kronikk: Farid Shariati, leder og landsstyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne Finnmark og leder/gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne Vadsø

HELSESEKTOREN HAR mange eksempler på en uheldig utvikling – og at pasienter og behandlinger har blitt stadig mer standardisert. Den enkeltes helse, velferd og livskvalitet har blitt nedprioritert, og faglige råd har blitt oversett. Både brukere og helsepersonell blir til sist de skadelidende, med tilbud som ikke er tilpasset pasientens behov og et uforsvarlig arbeidsmiljø for helsepersonell.

Styringsmodellen New Public Management (NPM) har ført til at kvantitet stadig trumfer kvalitet. Raskest mulig behandling kalles effektivitet. Denne styringsmodellen er en motpol til hvordan helsevesenet burde være utformet.

Et godt helsevesen er bygget på faglige utredninger der førstelinjenes kunnskap og pasientenes medvirkning er med på å utforme tjenestene. NPM kommer i konflikt med helsepersonellets grunnleggende verdier og ideal – og skaper etiske konflikter.

INEFFEKTIVT. Modellen med regionale helseforetak (RHF) kan karakteriseres som feilslått og svært ineffektiv. Det er skuffende og overraskende at vi ennå opererer med RHF-er, som er kostnadskrevende og kraftig kritisert av fagfolk, Riksrevisjonen, Helsetilsynet og Sintef.

Kritikken ble også fremført da vår sittende helseminister Bent Høie (H) var opposisjonspolitiker og mente at store endringer var nødvendig. Administrasjonen i helseforetakene har økt markant siden de ble etablert for 16 år siden. Penger som kunne ha gått til å behandle flere titusentalls pasienter, går i stedet til å dekke byråkrater i de regionale helseforetakene som ikke behandler en eneste pasient.

GRUNNKAPASITET. Når antallet sykehussenger og personell blir så kraftig underdimensjonert i forhold til de faktiske behov, er det tydelig at vi har et helsevesen som mangler et helhetsbilde. Vi lever i en digital tidsalder og er en del av et internasjonalt samfunn som etterstreber økt samarbeid og kontakt. Det medfører at å dele kunnskap, erfaringer og kompetanse, aldri tidligere vært enklere.

Norge er medlemsnasjon av OECD, en internasjonal organisasjon med stor tyngde – og en standardsetter. Hvorfor følger ikke den norske stat OECDs anbefalinger om sykehusenes grunnkapasitet? Som at sykehusene i gjennomsnitt skal ha et belegg på 80 prosent av sin totale kapasitet, og 20 prosent som reservekapasitet. Denne reservekapasiteten skal håndtere markante økninger av bruddskader og sykdommer som følger hver vintersesong. Alvorlige katastrofer eller pandemier må til for at sykehusene skal være overfylt. En vanlig norsk vinter med de forutsigbare følgene den har for helsevesenet, burde ikke medføre slike tilstander.

PENGENE STYRER. De samfunnsøkonomiske hensynene som påberopes som argument og forklaring for å forsvare lav bemanning og færre sykehusplasser, bør ikke godtas ukritisk. Personellkutt har også økonomiske og menneskelige konsekvenser, som økt bruk av vikartjenester og overtid. Drastiske økninger av reinnleggelser er en alvorlig indikasjon på at pasienter utskrives før de er ferdigbehandlet. Funn presentert i Menon-rapporten i 2017, bestilt av Sykepleierforbundet og Legeforeningen, viser nettopp dette og bør tas alvorlig.

Foruten økonomiske konsekvenser underkommuniseres de menneskelige: Pasienter får forlenget behandlingsprosessen på grunn av komplikasjoner som kan unngås. Dette er en naturlig følge av at penger i stadig større grad står i sentrum og er utgangspunktet når tjenester skal utformes.

HELHETEN. For å kunne skape et bærekraftig samfunn, må vi jobbe for et helsevesen som ivaretar menneskers helse og livskvalitet, og i større grad tenker helhetlig på å forebygge og behandle sykdommer og skader.

God helse er et av FNs bærekraftsmål og noe som Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram i stor grad er tuftet på. Penger som nå går til flere unødvendige byråkratiske ledd i helsevesenet, bør omfordeles til økt tverrfaglig og tverretatlig samspill. Vi trenger enda flere gode informasjons- og holdningskampanjer med tidlig intervenering som prinsipp.

De Grønne ønsker å skape en sykehusstruktur der leger og sykepleiere bruker mindre tid til administrative oppgaver, rapportering og dokumentasjon – og får mer tid til hver pasient.

INNFLYTELSE – OG BÆREKRAFT. Menneskers behov og utfordringer kan ikke standardiseres. Helsevesenet må tilpasses folk og baseres på både faglig kunnskap og kunnskap om den enkelte – som vil komme frem i dialog og samhandling med pasientene når helsepersonell gis tid til det.

For å bedre pasientsikkerheten og personalets arbeidsmiljø, må brukere og fagfolk få større innflytelse i beslutninger, styring og organisering av hele sektoren. Slik kan vi skape et bærekraftig helsevesen som igjen setter menneskets beste i sentrum. Dette er grønn helsepolitikk.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2018