Helsedirektoratets tvisyn

Det er forunderlig at Helsedirektoratet slakker av på kravene til kirurger under utdanning, mens direktoratet har vært så til de grader skjerpet overfor Ungarn-psykologene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Kjell O. Skavdal, spesialist i revmatologi og tidligere utenlandsstudent fra Universitetet i Bonn, Tyskland. Har vært overlege ved Betanien Hospital i Skien og overlege ved Nav i Vestfold

HELSEDIREKTORATET MÅ forbedre arbeidet med spesialistutdanningen. Dette er et krav fra Legeforeningen og kirurger i utdanningsstilling. Legeforeningen ber for andre gang direktoratet å benytte seg av en unntaksbestemmelse som gjør det mulig for prosedyretunge fag å stille minimumskrav til læringsaktiviteter – eksempelvis antallet gjennomførte operasjoner.

Arbeidet med læringsmål og læringsaktiviteter er svært mangelfull: Helsedirektoratet har sendt ut dokumentasjon om læringsmål som ikke er oppdatert.

KRITIKKEN. Læringsaktiviteten er viktig for utdanningen, og det mangler en videre plan for dette arbeidet. Legeforeningen og spesialitetskomiteene har tidligere gått gjennom Helsedirektoratets dokumentasjon. Foreningen har rettet opp i en rekke misforståelser, omskrivinger og faglige feil.

Helsedirektoratet har neglisjert anmerkningene og elegant hoppet over Legeforeningens kritikk. Direktoratet har til tross for Legeforeningens korrigeringer lagt ut dokumentasjon på sine nettsider uten at feilene er rettet opp og der deler av læringsmålene mangler. Dette er omtalt i Tidsskriftet i årets 8-utgave (8. mai 2018), skrevet av Daniel Wærnes i spalten Aktuelt i foreningen. Han slår til lyd for at den såkalte unntaksbestemmelsen må benyttes.

I forskriften om spesialistutdanningen ble det tatt inn en formulering som lyder: «Krav til gjennomførte prosedyrer kan for enkelte spesialiteter inngå i læringsmålene» – også kjent som unntaksbestemmelsen.

UTEN TILLIT. Helsedirektoratet legger altså ikke opp til prosedyrekrav, for eksempel for antallet operasjoner. Direktoratet overser tydelige tilbakemeldinger fra Legeforeningen og spesialitetskomiteene. Helseministeren har selv har pekt på unntaksbestemmelsen som en løsning. Wærnes siterer Legeforeningen på at dette kan sammenlignes med å fjerne kravet til antallet flytimer som piloter må igjennom.

Direktoratet uttaler at det har systemer på plass for å overvåke læringsaktivitetene. Forfatterens erfaringer fra de siste to årene tyder på det motsatte. Fagmiljøene har ikke tillit til direktoratet. Det har verken kapasitet eller systemer på plass til å følge opp kvaliteten i spesialistutdanningen på en god nok måte.

I DISFAVØR. På vegne av de norske, ungarsk-utdannede psykologene fra ELTE-universitetet i Budapest har jeg engasjert meg i deres sak og i kampen mot Helsedirektoratet i autorisasjonssaken.

Fra Helsedirektoratets side er det gjort en rekke krumspring for å hindre deres autorisasjon til dels med søkte og varierende begrunnelser. Direktoratet har lagt ned et betydelig arbeid i å fremskaffe til dels misvisende opplysninger i Ungarn-studentenes disfavør – godt hjulpet av PR-byrå og Norsk Psykologisk Forening (NPF). Her må Helsedirektoratet sannelig ha lagt bredsiden til i sine vurderinger og krav. Det er ikke måte på hvilke detaljer man der har hektet seg opp i for å grunngi mangler i utdanningen ved ELTE-universitetet.

GRUPPESØKSMÅL. Disse påståtte mangler blir grundig tilbakevist fra studentene. Direktoratet må tåle kritikk for sin manglende vilje og evne til samarbeid med ELTE-universitetet i Budapest. Derfor fremmes nå et gruppesøksmål fra studentene mot den norske stat.

Grunnen er de hindringene Helsedirektoratet har lagt i veien for deres norske autorisasjon. Kravene til komplementerende utdanning hos ELTE-studentene har et detaljnivå som står i sterk motsetning til de nye kravene innen utdanningen i kirurgi. LIS-legene under utdanning vil gjerne fortsatt ha prosedyrekrav og operasjonslister som gir meritt og sikkerhet i oppgavene som kirurg. Mengdetrening innen kirurgifeltet er like påkrevd som flytimer hos piloten eller sjåføren under kjøretrening.

SIKKERHETEN. Pasientsikkerhet blir fremholdt som et kardinal-punkt. Det er unødvendig å presisere at vordende kirurger er svært opptatt av pasientsikkerhet og risikovurdering i sin gjerning ved operasjonsbordet.

Pasientens ve og vel ligger også hjertet nært for psykologkandidatene fra Ungarn som selvfølgelig også ønsker de beste resultatene for sine pasienter. De har ikke noe dårlig grunnlag for sine vurderinger med utdanning fra ett av Europas eldste universiteter og mangeårig utenlandsopphold.

Det forundrer meg at Helsedirektoratet i sitt tvisyn slakker av på kravene til kirurgene under utdanning, mens det til de grader har vært skjerpet overfor Ungarn-psykologene.

BØR FÅ KONSEKVENSER. ELTE-universitetet bekrefter nå at 90 prosent av det påstått manglende kunnskapsgrunnlaget er gjennomgått der under psykologistudiet. Norske helsemyndigheter har nettopp skriftlig fått bekreftet dette fra dekanus ved det psykologiske fakultet ved ELTE.

Dette bør få klare konsekvenser for den komplementerende utdanningen som Ungarn-psykologene blir avkrevd. Og kirurgene under utdanning i Norge bør få sine ønsker og krav om meritterende prosedyrer og operasjonslister innvilget.

Dette har med pasientsikkerhet å gjøre, intet mindre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS