FORKJEMPER FOR TJENESTEN: Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) har vært en forkjemper for oppstartsveiledning i apotek. Forrige uke deltok han i en paneldebatt under lanseringen av Medisinstart. Foto: Øyvind Bosnes Engen

Mener omfanget av feilbruk illustrerer behovet for Medisinstart

Stortingspolitiker Sveinung Stensland påpeker at mange pasienter bruker legemidlene feil – til tross for legenes legemiddelveiledning ved forskriving.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Forrige uke ble Medisinstart lansert som en offentlig finansiert veiledningstjeneste i norske apotek. Tidligere i vår kom det frem at Norsk forening for allmennmedisin (NFA) trakk seg fra samarbeidet om apotektjenesten. Foreningen omtalte tjenesten som unyttig, da det ble klart at den likevel ikke skulle gis kun etter legehenvisning.

Feilbruk på tross av legeråd
Stortingspolitiker Sveinung Stensland (H) var saksordfører for regjeringens legemiddelmelding på Stortinget, og har vært en forkjemper for oppstartsveiledning i apotek. Han er fornøyd med hvordan ordningen har endt opp i praksis, og mener omfanget av feil legemiddelbruk illustrerer behovet for tjenesten.

– Det er et faktum at én av tre bruker legemidler feil. Det er ingen som bruker disse reseptbelagte legemidlene på lovlig vis uten at behandlingen er ordinert av en lege. Hvis legene hadde gjort denne jobben så godt som de sier at de gjør, hvorfor er det da så mange som bruker legemidlene feil? Det vil alltid være leger som er veldig flinke, men det vil også alltid være leger som ikke er så flinke. Dette er ikke ment som en kritikk av legene – jeg er ikke egentlig så opptatt verken av leger eller farmasøyter, men jeg er opptatt av pasientene. Derfor prøver jeg å peke på at det er noen ting vi må gjøre annerledes, sier Stensland til Dagens Medisin.

Medisinstart

Oppstartsveiledning, også kalt Medisinstart, går ut på at pasienter med kronisk hjerte- og karsykdom skal få tilbud om veiledningssamtaler med farmasøyter i apotek.Samtalene tilbys når pasientene påbegynner behandling med blodtrykksenkende, kolesterolsenkende eller blodfortynnende legemidler.Tjenesten er basert på Apotekforeningens Medisinstart-studie, som konkluderte med at etterlevelsen var høyere blant dem som fikk veiledningssamtaler enn i kontrollgruppen.I statsbudsjettet for 2018 besluttet Stortinget å innføre Medisinstart: Apotekene skal få refundert 225 kroner for hver veiledningssamtale de utfører, og hver pasient får tilbud om to samtaler. Med en bevilgning på fire millioner kroner, betyr det at rundt 9000 pasienter kan få tilbud om tjenesten i år.

Hjelp til legene
Det er Helsedirektoratet som har utformet detaljene i Medisinstart. I direktoratets opprinnelige ordning, ble det foreslått at Medisinstart kun skulle gis etter henvisning fra lege. Reaksjonen fra apotekbransjen var at tjenesten dermed ville tas lite i bruk og følgelig visne hen. I statsbudsjettet for i år besluttet imidlertid Stortinget å fjerne dette henvisningskravet. Dette var den utløsende faktoren for at NFA trakk seg fra samarbeidet.

– Jeg legger til grunn at de som er mest kritiske til ordningen, også er de som ikke ønsker å henvise til den. Det er bare logisk at hvis man mener tjenesten er unyttig, så vil man i minst mulig grad bruke den, sier Stensland:

– Men jeg klarer ikke å skjønne hva som er problemet med at noen bidrar til at det legene har bestemt, blir gjennomført. På samme måte mener jeg det er viktig at apotekene ikke går over i legerollen, og jeg er derfor opptatt av at farmasøyter blant annet ikke skal rekvirere reseptbelagte legemidler.

Må lykkes for å få mer penger
Stortingspolitikeren tar videre til orde for at det nå er opp til apotekene, i samarbeid med legene, å gjøre Medisinstart til en suksess. Ellers kan ikke apotekene forvente at ordningen får nye bevilgninger over kommende statsbudsjett.

– Hva må til for at dere på Stortinget skal betrakte Medisinstart som en suksess?

– Først og fremst handler det om at ordningen blir tatt i bruk. Så tror jeg tjenesten kommer til å bli fulgt med argusøyne fra flere hold, og at det kommer forskning på ordningen – både fra akademia og fra andre miljøer. Hvis det da viser seg at den ikke har noen effekt, så er det ikke noen vits å bruke penger på den. Helsebudsjettet er trangt, og verre vil det bli, sier Stensland til Dagens Medisin.

Powered by Labrador CMS