Illustrasjonsbilde: GettyImages Foto:

Forskerlinjen gir flere doktorgrader

Opptil 10 ganger så mange studenter fra forskerlinjen som ordinære medisinstudenter tar doktorgrad. Det viser en ny undersøkelse.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

De som har fullført doktorgraden har også gjort det på rundt halvparten av tiden av medisinerstudenter som ikke hadde gått på Forskerlinjen.  

På spørsmål om de var i gang med en doktorgrad, svarte halvparten av forskerlinjestudentene bekreftende på dette, mot 12 prosent i kontrollgruppen som var medisinerstudenter som fulgte det ordinære utdanningsløpet.

Generelt svarte også rundt halvparten av studentene fra Forskerlinjen at de har ambisjoner om en akademisk karriere. Bare 22 prosent i kontrollgruppen hadde tilsvarende ambisjoner.

Forskere ved de medisinske fakultetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim står bak den nye undersøkelsen som har sammenlignet karrieren til studenter ved Forskerlinjen med medisinerstudenter som fulgte det vanlige utdanningsløpet.

En suksess
– Resultatene fra denne nasjonale oppfølgingsstudien viser at Forskerlinjen har blitt en suksess og er et godt virkemiddel til at flere medisinere tar en doktorgrad. Forskerlinjen er blitt en viktig del av vår satsing på et karriereløp for unge medisinere som ønsker å kombinere sin karrierevei som lege med forskning, sier prodekan for forskning Hilde Irene Nebb ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo i en pressemelding.

Forskerlinjestudenter bruker imidlertid noe lengre tid på spesialiseringen: De bruker 10 år, sammenlignet med ordinære medisinstudenter som er ferdig utdannet spesialist i gjennomsnitt 8,5 år etter påbegynt utdanning.

Bakgrunnen for etableringen av Forskerlinjen ved de fire medisinerutdanningene i Norge var at tallet på utdannete medisinere som valgte en akademisk karriere var synkende.

Powered by Labrador CMS