Fedmekirurgi – eller spesialisert medisinsk behandling?
Kapasiteten for behandling av sykelig overvekt i Helse Sør-Øst er god, og det er behov for å videreutvikle nasjonale kvalitetsregistre som inkluderer både medisinsk og kirurgisk behandling.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Jøran Hjelmesæth, senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og professor dr.med. ved Universitetet i Oslo
Rune Sandbu, avdelingssjef, dr.med. ved Kreft- og kirurgiavdelingen, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold
Gunn Signe Jakobsen, Ph.D-stipendiat ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold og tilknyttet Helsedirektoratet
VI ER ENIGE med kronikkforfatter Villy Vaage i Dagens Medisin (06/2018) om at Dagsrevyens reportasje 16. januar feilaktig kunne oppfattes som om fedmeopererte har svært stor risiko for å bli deprimert. Vår studie viste at færre enn ti prosent av pasientene fikk nyoppstått tablettbehandlet depresjon i løpet av de første ti årene etter behandlingsstart, men de fedmeopererte hadde 50 prosents større risiko for depresjon enn dem som valgte medisinsk spesialistbehandling (1). Omtrent en av fire pasienter i begge behandlingsgrupper sluttet med tabletter mot depresjon.
Kronikkforfatteren tar imidlertid feil når han hevder at «Samla sett synes det å vere stabil bruk over tid, både i operert og uoperert gruppe; kring 20 prosent». Den årlige andelen med depresjon økte signifikant kun hos de fedmeopererte (1).
SVAKHETER. Den svenske SOS-studien har lært oss mye om fedmekirurgi, men har noen svakheter. For det første fikk kontrollgruppen ingen standardisert aktiv behandling, og mange fikk ingen behandling i det hele tatt (2). For det andre ble de fleste pasientene i SOS-studien operert med gamle og nå forkastede restriktive metoder.
Vår studie hadde en kontrollgruppe som fikk spesialisert medisinsk behandling, og de fleste ble operert med nåtidens mest brukte metoder, laparoskopisk gastrisk bypass (> 90%) eller sleeve-gastrektomi (1). Våre resultater kan derfor tilføre nyttig kunnskap for norske pasienter og helsepersonell i deres samvalg om alternative behandlingsmetoder.
GOD NOK KAPASITET. Kapasiteten for fedmekirurgi i det offentlige er mer enn god nok. Vi mener at ventetid på under ett år for fedmekirurgi er akseptabelt, og at for korte ventetider kan bidra til at for mange opereres uten tilstrekkelig tid til refleksjon og informert samvalg.
De fagansvarlige ved de seks offentlige sykehus i Helse Sør-Øst som utfører fedmeoperasjoner, oppga på forespørsel 2. april at ventetiden for ferdig utredede pasienter til kirurgi er mindre enn tolv uker. Alle sykehusene hadde kapasitet til å øke operasjonstilbudet vesentlig hvis behovet var til stede.
VIDEREUTVIKLING. Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi har utvilsomt en viktig funksjon, men dette registeret ivaretar ikke behovet for en sammenligning mellom resultatene av kirurgisk og medisinsk spesialistbehandling av fedme.
I Register- og biobankstudien ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold er kliniske data fra alle nyhenviste pasienter registrert siden 2006, både for dem som er operert og dem som er behandlet konservativt. Denne studien er nylig utvidet til et samtykkebasert helseregister som omfatter langtidsoppfølging, og resultatene vil gi kunnskap som kan brukes til å gi pasienter med sykelig overvekt et enda bedre medisinsk og kirurgisk behandlingstilbud.
Vi konkluderer med at kapasiteten for behandling av sykelig overvekt i Helse Sør-Øst er god, og at det er behov for å videreutvikle nasjonale kvalitetsregistre som inkluderer både medisinsk og kirurgisk behandling.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Flere referanser:
1) Jakobsen GS, Småstuen MC, Sandbu R, Nordstrand N, Hofsø D, Lindberg M, Hertel JK, Hjelmesæth J. Association of Bariatric Surgery vs Medical Obesity Treatment With Long-term Medical Complications and Obesity-Related Comorbidities. JAMA 2018;319(3):291–301. doi:10.1001/jama.2017.21055. PubMed PMID: 29340680
2) Sjöström L. Review of the key results from the Swedish Obese Subjects (SOS) trial - a prospective controlled intervention study of bariatric surgery. J Intern Med. 2013 Mar;273(3):219-34. doi: 10.1111/joim.12012. Epub 2013 Feb 8.Review. PubMed PMID: 23163728.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2018
