Hvordan kan KPR bli nyttig for kvalitetsarbeid?

Kronikk: Nicolas Øyane, leder av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL)
Petter Brelin, styreleder i SKIL

NYLIG BLE Kommunalt Pasient- og Brukerregister (KPR) lansert. Helsemyndighetene ønsker bedre oversikt over omfanget av og kvaliteten på tjenestene som innbyggerne mottar, og å unngå uønsket variasjon. Disse intensjonene er gode. Men det er behovene for sentrale og kommunale myndigheter som er utgangspunktet, og spørsmålet blir om registret kan gi nytte for kvalitetsarbeid ute i tjenestene, eksempelvis ved fastlegekontoret.

Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) ble etablert i 2015 og har som formål å bredde verktøy for kvalitetsarbeid på norske legekontor. SKIL er stiftet og eid av Legeforeningen med underforeninger, og etablert som et non profit-selskap.

FORBEDRING. Da vi startet opp, manglet vi to grunnleggende premisser for å få til både kvalitetskontroll og kvalitetsforbedring i egen praksis:

• Bedre oversikt over egen praksis, fra antibiotikaforskriving, legemiddelgjennomgang, oppfølging av kronisk syke – til om legekontorene oppfyller krav til universell utforming. Her kan uttrekk fra våre journalsystemer gi oss viktig informasjon.

• Tid og rammer for å kunne se på egne data og reflektere over hvor og hvordan vi kan forbedre egen praksis.

Vi som jobber i SKIL, er imponert over den betydelige innsatsen vi ser ved flere fastlegekontorer: Fastleger og deres medarbeidere vet at kvalitetsarbeid er viktig og arbeider godt med kvalitetsforbedring selv om de står i en travel hverdag.

VELLYKKET. Kvalitetsarbeidet gir resultater: Vi startet opp kurs i kvalitetsforbedring knyttet til legemiddelgjennomgang høsten 2015 og til nå har 166 fastleger gjennomført. Kurset er organisert som tre gruppemøter spredt i tid med totalt cirka åtte måneder. Statistikken vår viser at etter kurset

• søker antallet pasienter som har fått utført legemiddelgjennomgang

• feil i medikamentoversikten reduseres, og

• forskrivinger av potensielt farlige medisiner reduseres.

Over 90 prosent av deltakende leger rapporterer om positive endringer i praksis i løpet av kurset, og de ønsker å bruke kvalitetsmålinger fra egen praksis aktivt senere.

ENGASJEMENT. Vi vil etter hvert jobbe med å aggregere data om kvalitet videre på nasjonalt og regionalt nivå. For å få pålitelige og relevante data, må vi sørge for engasjement hos legene og helsepersonell forøvrig. Når klinikere engasjeres, blir de mer opptatt av at dataene faktisk skal representere kvalitet i praksis, og vi vil få kontinuerlige tilbakemeldinger om forbedringspotensial.

Internasjonale råd sier at vi må unngå at enkeltlegers og -kontorer data eksponeres, for å unngå fristelse til å «pynte» på tallene. Da vet vi også at de aggregerte dataene stemmer bedre.

Flere kommuner har i samarbeid med SKIL engasjert sine fastleger i kvalitetsarbeid og mottatt aggregert statistikk over kvaliteten i egen kommune. Det er kjekt å kunne fortelle kommunene at kvalitetsforbedringen allerede er i gang idet de mottar rapportene.

FAGLIGE ARENAER. Kommunalt Pasient- og Brukerregister har potensial til å gi et viktig tilskudd til kvalitetsforbedringsarbeidet i kommunene, men dette krever noen viktige grep:

• KUHR-registeret, som inneholder legenes refusjonstakster til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) og som KPR baserer seg på, er ikke egnet til kvalitetsmålinger. KUHR sier mer om omfanget av kontakter og legers takstbruk enn kvalitet.

• Dataene må være enkelt tilgjengelige for legene og legekontorene selv, og de må være tilgjengelig uten ventetid.

• Det må skapes faglige arenaer som sikrer at data fra registeret faktisk brukes til kvalitetsarbeid i hele den kommunale helsetjenesten.

Sistnevnte punkt kan av enkelte ses på som en utgift, men vi vil hevde at det er tidenes beste helseinvestering. SKILs virksomhet gir en betydelig forbedret helsetjeneste for alle. I tillegg gir økt kvalitet store samfunnsøkonomiske besparelser.

SAMMEN OM KVALITETEN? Vi mener at SKILs modell for kvalitetsforbedringsarbeid, ut ifra konkrete opplysninger om praksis, ikke bare er egnet for legekontor, men for hele kommunehelsetjenesten.

I Norge er det Legeforeningen som gjennom SKIL har tatt ansvar for kvaliteten i den kommunale legetjenesten. Ansvaret er ikke bare vårt, og Legeforeningen kan ikke bære dette alene. Vi har lenge forsøkt å få til et samarbeid med myndighetene om dette. RHF-ene og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) engasjerer seg aktivt og godt i kvalitetsarbeidet på sykehus. Kommunehelsetjenesten har den største kontaktflaten med befolkningen, men har ikke noe tilsvarende oppmerksomhet fra våre myndigheter. Vi inviterer gjerne både HOD og KS til å diskutere fremtidens kvalitetsplattform for norsk kommunal helsetjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2018