Er robotkirurger dyktige «fagfolk»?

Robotkirurgi har bredt om seg for behandling av prostatakreft og mange andre tilstander. En rekke sykehus har nå roboter selv om det ikke er dokumentert at roboten gir utbytte for overlevelse og sykelighet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Bjørn Hofmann, forsker og professor ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo. Varamedlem i Bioteknologirådet

SYKEHUSENE BEGRUNNER kjøp og anvendelse av robotene med at dette er viktig for å rekruttere fagfolk og pasienter. Flinke fagfolk vil bare jobbe der man følger med i tiden og der de kan bruke det mest moderne utstyret, og pasientene vil bare la seg operere ved sykehus som har det beste utstyret og de beste kirurgene. Mens disse mekanismene synes høyst forståelige, reiser dette to viktige spørsmål:

• Er fagfolk som opererer pasienter med metoder som de velger ut fra egne interesser og ikke primært ut fra pasientenes interesse, dyktige fagfolk?

• Blir pasientene lurt til å tro at robotkirurgi er bedre enn tradisjonell kirurgi?

ETISK REFLEKSJON? Svaret på det første spørsmålet avhenger av hva man mener med «en dyktig fagperson». Går dyktighet kun på fagteknisk kompetanse, eller inngår også moral og etisk refleksjon i det å være en dyktig fagperson? Robot-kirurgene tilbyr jo ikke noen faglig dårligere tjeneste til pasientene enn om de tilbyr tradisjonell kirurgi. Men den er dyrere. Trenger en dyktig fagperson å tenke på kostnader?

I et ideelt helsevesen med uendelige ressurser trenger man kanskje ikke det, men i et helsevesen med begrensede ressurser vil unødig fordyrende og forsinkende tilbud resultere i mindre ressurser til andre virksomme og trygge tiltak til andre pasienter. Å ta fra noen som trenger det, for å gi andre noe som ikke trengs, er problematisk.

TILLIT. Som pasient tenker jeg at «jeg vil heller la meg opereres av en teknisk dyktig kirurg med tvilsom moral enn av en med plettfri moral, som ikke kan det tekniske». Men da overser jeg at «den teknisk dyktige kirurgen med tvilsom moral» – og/eller sykehusledelsen som prioriterer innkjøp av kirurgirobot– velger metode ut ifra hva som er mest spennende, og ikke hva som er best for helsen til befolkningen, og at dette kan gi grunner til å bli usikker på hvilke andre disposisjoner sykehuspersonalet gjør til beste for seg eller andre, og ikke for meg.

Dette rokker med andre ord ved helsetjenestens viktigste ressurs: Tillit. I en helsetjeneste med begrensede midler, er det med andre ord legitimt å spørre seg om robot-kirurger er dyktige fagfolk. Svaret er ikke åpenbart ja.

LURT? Hva med det andre spørsmålet: Blir pasienten lurt? Hvis pasienten tror at robotkirurgi vil gi bedre resultat i form av overlevelse og sykelighet, blir pasienten lurt. Feiloppfatninger undergraver gyldig samtykke. For den enkelte pasient, som bare tenker egoistisk, vil kanskje ingen skade være skjedd. At pasient- og brukerrettighetsloven brytes, får ingen følger. Men for den altruistiske pasient er det problematisk – og for de andre som ikke får virksom behandling på grunn av ressursmangel.

Hva om kirurgen, eller annet helsepersonell, formidler og opprettholder forståelsen av at robotkirurgi er vesentlig bedre, eller bare lar være å avsløre at pasienten har feil oppfatning? Dette er utvilsomt et godt sysselsettingstiltak for roboter og deres kirurger. Men betyr det at kirurgen er en dårlig fagperson som ikke informerer pasienten godt nok? Til dette kan kirurgen svare at «pasientens forventninger er svært viktige for utbyttet, og så lenge det ikke er verre enn alternativet, har ingen skade skjedd, snarere tvert imot». Selv om svaret kan synes rimelig, forsvarer det bruk av manipulasjon og løgn og vil neppe gi stjerne i boken hos helsejuristene. Å spille på uvitenhet og gi feil informasjon, inngår neppe i beskrivelsen av en dyktig fagperson.

RESULTATET. På dette punktet vil den tålmodige leser utbryte: «Hvor teit går det an å bli? Er det ikke meningen at man skal ha det morsomt på jobb? Roboter er gøy!» Til denne høyst forståelige reaksjon må man svare: «Selvsagt, men dersom man ikke kan finne andre måter å more seg på enn å bruke fordyrende teknologier, bør man kanskje finne seg andre måter å forlystes på».

Poenget er at en dyktig fagperson vurderes på samhandling og resultat og ikke på teknologien. Å gi balansert og tilpasset informasjon og god kommunikasjon, er en viktig del av det å være en dyktig fagperson.

KONKLUSJONEN. Hva blir så svaret på spørsmålene? Lynfilosofiske analyser gir sjelden gode svar. I denne analysen kommer analysøren dessuten dårligere ut enn de analyserte. Analysen gir ikke klart grunnlag for å hevde at robotkirurgene er dårlige fagfolk.

Derimot kan den konkludere med at de kirurgene som opererer tradisjonelt og oppnår gode resultater med det, og som informerer sine pasienter om at robotenes resultater ikke er bedre, men mye dyrere, er dyktige fagfolk. De som hevder noe annet, er noen slubberter.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 07/2018

Powered by Labrador CMS