Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legemiddelpriser: Naiv statsråd, forvirret industri

Legemiddelindustrien lever godt med markedsøkonomiske prinsipper – så lenge de lønner seg.

Annons:

«LEGEMIDDELINDUSTRIENS GRÅDIGHET må ha en grense», uttalte helseminister Bent Høie til Dagsavisen nylig. Uttalelsen var rettet mot legemiddelselskapet Biogen, i kjølvannet av at selskapet og myndighetene omsider hadde inngått en avtale som sikret at pasienter under 18 år med sykdommen spinal muskelatrofi (SMA) fikk tilgang til legemiddelet nusinersen (Spinraza).

Trolig var utspillet et polemisk grep for å ilegge Biogen større ansvar for den lange tiden det tok å få avtalen i havn. Alternativet måtte være at Høyre-mannen Høie faktisk ikke er klar over hvordan markedsøkonomien fungerer.

Øyvind Bosnes Engen, journalist i Dagens Medisin

UTVIKLING AV LEGEMIDLER spiller en helt sentral rolle for helsetjenesten. Dette er en oppgave vi som samfunn har overlatt til en kommersiell bransje. Politiske myndigheter står ikke uten makt til å regulere denne bransjen, men i all hovedsak styres legemiddelselskapenes valg og prioriteringer etter markedsøkonomiens prinsipper om tilbud og etterspørsel. Om dette er bra eller dumt – og hvorvidt det i det hele tatt finnes et godt alternativ – er en annen diskusjon. Men det er naivt å forvente at kommersielle bedrifter skal følge etiske hensyn som går direkte på tvers av de økonomiske interessene deres.

Dette er en kjensgjerning mange ser ut til glemme når høye legemiddelpriser er oppe til debatt. Og hvis legemiddelindustriens omdømme ikke er på topp, ligger trolig mye av forklaringen i at idealet om å behandle syke mennesker i manges øyne går dårlig overens med et økonomisk profittmotiv. Men med mindre omdømmetapet begynner å koste selskapene penger, er det altså liten grunn til å tro at mye kan oppnås med en moralsk skjennepreken – selv når den kommer fra helseministeren.

DEN OFFENTLIGE legemiddeldebatten blir ikke ryddigere av at industrien ikke helt klarer å bestemme seg for hva den mener om markedsøkonomiske prinsipper. På én side har ikke legemiddelselskapene vist seg å ha store motforestillinger mot å berike seg på monopolsituasjoner. Spinraza-saken er et godt eksempel på det. Det samme så man da selskapet Gilead hadde monopol på en effektiv behandling for halvparten av Norges hepatitt C-pasienter. Tilsvarende situasjoner har dukket opp gang på gang når det er lansert nye, høyt etterspurte kreftlegemidler, med priser langt over det myndighetene vanligvis aksepterer.

På den annen side er ikke legemiddelindustrien like begeistret for markedsmekanismene som settes i spill når sykehusene kjøper inn legemidler gjennom anbudskonkurranser. Fra industrien etterspørres det stadig oftere at prissettingen skal være «verdibasert» – et prinsipp som handler om at utgiftene skal svare til den helsegevinsten man får igjen for legemidlene. Hvis man derimot ser bort fra helsegevinst, og kun lar produktene konkurrere på pris, vil dette svekke legemiddelselskapenes insentiver til å utvikle nye innovasjoner, heter det fra industrihold.

ARGUMENTASJONEN ER i seg selv både legitim og fornuftig. Men hadde industrien vært oppriktig og konsekvent opptatt av at medikamentkostnadene må svare til helsegevinsten, skulle legemiddelselskapene selv ha vært de første til å kreve lavere pris på Spinraza: Myndighetene har for lengst fastslått at den dokumenterte helsegevinsten ved medikamentet ikke kan rettferdiggjøre de opprinnelige pristilbudene.

Legemiddelselskapene er altså skeptiske til anbudskonkurranser som verdsetter legemidlene lavere enn de skulle ønske seg, men har tilsynelatende ingen problemer med lukrative monopolsituasjoner. Markedsøkonomiens prinsipper er gode så lenge de lønner seg. Og det er i grunnen forutsigbart nok.

Kommentarer

  • Lise Lehrmann (mor til SMA-barn) 11.04.2018 12.33.22

    Spinraza-saken: Legemiddelverkets utredning av kostnadseffektivitet (kroner per vunnet kvalitetsjusterte leveår) var nok mer et ledd i prisforhandlingene enn en reell beregning. Legemiddelprodusenten hadde ikke tatt med kostnaden ved brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller virkningen for pårørende, noe legemiddelverket påpekte uten selv å ta det inn. Det koster 4 mill kr for døgnkontinuerlig assistanse, noe de fleste med SMA etterhvert må ha. Den angitte prisen på medisinen var også alt for høy. Man snakket om 6-7 mill mens den fremforhandlede prisen nok er 1-2 mill kr årlig. Dessuten er medisinen langt mer effektiv enn fremstilt. Forskningen viste at 56 av 58 hadde positiv effekt, hvorav 2/3 ble merkbart sterkere, mens 1/3 ble stabile. Ved en progressiv sykdom et også det siste en forbedring. Medisinens effekt ble underspilt kraftig. Samlet sett står de forventede kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt.

  • Tord Dale 11.04.2018 15.29.54

    At Spinraza på sikt kan bidra til reduserte offentlige kostnader ved bruk av brukerstyrt personlig assistent er en helt hypotetisk antakelse, og regnestykket basert på den forskningen som er gjort gjør det umulig å si noe om dette. Ettersom det ikke finnes noen dokumentasjon på at effekten på lang sikt eller hos voksne kan man ikke si noe om behovet for fortsatt BPA eller ikke. Jeg har fulgt debatten og har ikke registrert noen som stiller spørsmål ved medisinens effekt, det de fleste har vist til er Biogens egne studier som viser at den ikke har effekt hos alle. Dersom det foreligger nye studier eller andre studier enn de biogen har forelagt til nå - så tror jeg mange vil lese dem med interesse.

  • Lise Lehrmann (mor til SMA-barn) 12.04.2018 09.08.19

    Tord Dale, jeg velger å ikke ta dine innspill på alvor etter at du på Dagsnytt 18 klarte å lire av deg konspiratoriske teorier om at Spinraza-kampen var drevet av kommunikasjonsbyrå (var det Geelmuyden Kiese?) og betalt av legemiddelindustrien! Her har foreledre argumentert saklig overfor myndighetene og dokumentert våre anførsler. Det har vært vårt livs kamp, og det benyttes hele tiden hersketeknikker for å redusere verdien av de saklige argumenter vi fremlegger. Ny forskning er dessuten publisert I New England Journal of Medicine, se link: http://www.smasupportuk.org.uk/blog/research/nusinersen-treatment-in-later-onset-sma-results-of-the-cherish-trial Det er også forventet nye resultater fra forskning på effekt hos voksne pasienter fra Stanford denne våren. For øvrig ser vi allerede nå på de norske barna som er behandlet at de klarer å snu seg selv om natten, noe som kan innebære at de ikke trenger nattevakt (som koster 1,5 mill kr i året).

  • Økonom 10.04.2018 13.11.54

    Slutter meg til mye av det som skrives. Imidlertid; Slik det fungerer i Norge, men også Storbrittania, Sverige, Nederland, Australia og Kanada, hjelper det fint lite om selskapet har "behandlingsmonopol" (vs. kun produktmonopol). Myndighetene har relativt klare kjøreregler for hva de betaler for, og konkurransesituasjonen påvirker i liten grad dette. Effekt, alvorlighet og kostnadseffektivitet er det som avgjør hvor mye det betales for helse i Norge. Det sagt, så virker monopolpriser i markedsdrevne markeder ofte forlokkende på andre produsenter, noe som på litt sikt fremmer konkurransen og reduserer prisene. Det er ikke åpenbart at en monopsonistisk kjøper har "rett" i hva som bør være prisen på produktet som selges. Noe av industriens motforestillinger mot anbud er at det brukes vesentlige ressurser på å dokumentere merverdi vs. dagens behandling, mens for deretter å bli vurdert like og kun pris avgjør. Anbud er fornuftig når produkter faktisk er like, Ikke ellers.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!