Eggdonasjon: Et nødvendig ja

HØYRES LANDSMØTE GARDERMOEN: (Dagens Medisin)

DET ER ikke enkelt for et verdikonservativt parti som Høyre å si ja til eggdonasjon. Likevel kan jeg ikke se at partiet ville vært tjent med å opprettholde sitt nei til eggdonasjon fra fjorårets landsmøte.  

En annen konklusjon ville påført partileder og statsminister Erna Solberg et helt unødvendig nederlag i Stortinget når saken kommer dit en gang neste år. Der er flertallet for eggdonasjon allerede sikret.

AT VEDTAKET kan gjøre det vanskeligere å dra flørten med KrF videre til et mer forpliktende samliv er nok heller ikke det viktigste for de fleste i Høyre i en sak som utfordrer grunnleggende etiske verdier og som strekker strikken for inngripen i kroppens naturlige biologiske reguleringer og muligheter et godt stykke. 

For dette er en vanskelig sak som det er både klokt og betryggende at landets største parti tar seg tid til å drøfte nøye. Nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner innledet debatten med å understreke at etikken må sette rammen for bruk av teknologi og at et grunnleggende prinsipp må være at barnet har en rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

TEMPERATUREN og argumentene for og imot under debatten på landsmøte lørdag synligjør alvoret og dilemmaene. Faglige argumenter flettes sammen med emosjoner og personlige verdier som stikker dypt hos den enkelte og i partiet. 

Eggdonasjon innebærer at barn får en «genetisk mor» som har donert sin eggcelle og en «biologisk mor» som bærer barnet frem og føder det.  Viktige argumenter mot eggdonasjon er at dette rokker ved en grunnleggende trygghet barn har hatt om at kvinnen som føder dem er deres genetiske mor.

BARNETS RETT til å kjenne sitt opphav utfordres. Puslespillet om hvem som egentlig er din mor kompliseres og kan skape utrygghet og identitetsproblemer for barnet, hevder flere fra talerstolen.  Sæddonasjon innebærer ikke samme dilemma. Det er sæddonor som er barnets genetiske og biologiske far.

Argumentasjon om betydningen av kjennskap til biologisk opphav sliter jeg med å vektlegge for tungt. Jeg er selv adoptert, har ingen kontakt med biologisk opphav og lever som mange andre et godt og fullverdig liv med det.

DET VIKTGSTE ARGUMENTET for eggdonasjon er at infertile kvinner får samme mulighet til egne biologiske barn som menn. I et likestillingsperspektiv er dette et sentralt og tungtveiende argument, men det er enklere å levere litt sæd enn det er å donere egg.  

Eggdonasjon er imidlertid forbundet med lav risiko for kvinnene som er involvert, og innenfor det norsk helsetjeneste bør akseptere. Det fastslår både Helsedirektoratet og Bioteknologrådet i sine anbefalinger om eggdonasjon. 

DET HELE koker ned til at vi tross alt lever i 2018 og i en tidsalder hvor teknologi og medisinske fremskritt åpner opp for behandlinger vi for få år siden bare kunne drømme om. Det utfordrer hver og en av oss, men først og fremst fagfolk, politikere og andre som skal ta de vanskelige faglige og etiske valgene på vegne av alle oss andre.

Dette til tross, heller ikke her i vårt lille land kan vi lukke øynene for utviklingen og tro at det går over. Det går ikke over. Det vil komme mer. Og med det kommer stadig nye etiske dilemmaer og prioriteringsutfordringer. For vi må ikke glemme at dette også utfordrer hva det offentlige helsevesenet skal bruke pengene på.  

JEG TAR IKKE til ordet for at alle medisinske nyvinninger skal innføres så snart de er medisinsk eller teknisk tilgjengelig. Snarere tvert imot. Det er helt nødvendig med strenge krav til dokumentasjon som gjør oss sikre på at behandlinger og metoder som tas i bruk har minimal og aksepterbar risiko og bivirkningsprofil. Norge har solid tradisjon og gode systemer for å sikre dette. Det handler om pasientsikkerhet og det skal tas på ytterste alvor. Også etiske vurderinger må veie tungt og kan og bør i noen tilfeller trumfe de medisinske mulighetene.  Jeg kan ikke se at eggdonasjon samlet sett er et slikt tilfelle. 

SPØRSMÅLET om å tillate eggdonasjon eller ikke handler om verdier, om etikk og om prioritering. Men det handler også om å ta i bruk medisinske fremskritt tilpasset den tiden og det samfunnet vi lever i.