Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legevakter somler med å ta i bruk kjernejournal

Direktoratet for e-helse ber landets legevakter følge etter Oslo legevakt og ta i bruk kjernejournal.

Annons:

OSLO LEGEVAKT: – Vi har god erfaring med kjernejournal, vi bruker det daglig og det er et viktig verktøy for legene her, sier seksjonsoverlege Fredrik Iversen ved Oslo legevakt.

På pc-en på et undersøkelsesrom henter han frem journalen til en fiktiv person og demonstrerer hvordan den elektroniske tjenesten fungerer.

– Kjernejournal gir oss en oversikt over nyttig informasjon om pasienten. Her kan man se om det er registrert kritisk informasjon, man finner oversikt over legemidler som pasienten har fått utlevert, ser besøkshistorikk på sykehus og får informasjon om hvem pårørende til pasienten er. Dette er særlig nyttig i legevaktsammenheng hvor vi har lite kjennskap til pasientene som kommer inn, sier Iversen.

170 oppslag om dagen
Daglig gjøres det 13.000 oppslag i kjernejournal, men bare 170 av disse kommer fra legevakt.

– Vi er jevnt over veldig fornøyd med bruken av kjernejournal, men vi ser at legevaktene har et større potensiale for bruk. Oslo legevakt er blant de beste i klassen og har «sett lyset», mens en del andre legevakter trenger å bli mer oppmerksomme på mulighetene ved kjernejournal, sier avdelingsdirektør Rune Røren i Direktoratet for e-helse. 

Legevaktene i Oslo-regionen har slått opp i kjernejournal 3900 ganger så langt i år, mens legevaktene i Stavanger-regionen bruker den minst med 186 oppslag så langt i år, ifølge statistikken. Det er sykehusene som har vært flinkest til å ta i bruk tjenesten, som kostet staten 350 millioner kroner å utvikle.

– Hvorfor bør flere legevakter ta i bruk kjernejournal?

Fakta om kjernejournal

* En elektronisk tjeneste som samler de viktigste helseopplysningene om pasientene, slik at sykehus, legevakter, akuttmottak og fastleger får rask og sikker tilgang til disse.

* Inneholder informasjon om legemiddelbruk, sykehusbesøk, kritisk informasjon om allergier og sjeldne lidelser, og kontaktinformasjon til pårørende.

* Alle fastboende i Norge har fått kjernejournall, unntatt de som har reservert seg mot det.

* Både pasient og helsepersonell har tilgang til journalen. Alle besøk loggføres.

Kilde: Direktoratet for e-helse

– Poenget med kjernejournal er at pasientene får bedre behandling når helsepersonell har mer informasjon om pasientene, sier Røren.

Fordel med fast ansatte
Fordelen til Oslo legevakt er at de har faste ansatte, mens de fleste legevakt baserer seg på deltidsleger som jobber vaktturnus. Da er det vanskeligere å lære opp ansatte til å bruke kjernejournal, erkjenner avdelingsdirektøren.

– Legevaktene har et ansvar for å ta dette i bruk. Vi tror at den største barrieren for bruk er å huske det i en travel hverdag. Det viktigste legevaktene kan gjøre er å få dette inn i prosedyrer og inn i opplæringen. Man må gi tilgang slik at legene får tatt godkjenningsprøven som må til. Vårt råd er også å gi sykepleierne tilgang fordi det ofte er de som tar imot pasientene, sier Røren.

Han har flere eksempler på at bruk av kjernejournal har vært avgjørende for å kunne gi god helsehjelp.

– En pasient fikk en ekstra undersøkelse etter oppslag i kjernejournal, og på den måten avdekket man hjerneblødning. En annen person kom inn til legevakten og var kvalm og dårlig, uten at man fant noe i blodprøven. Etter oppslag i kjernejournal så man at personen nettopp hadde transplantert nyre og han fikk behandling deretter. Det mange ikke tenker på er at man også kan gå inn og se om pasienten har barn som de må ta hensyn til og som krever oppfølging fra barnevernet, sier Røren.

Jobber med forbedringer
Seksjonsoverlegen på Oslo legevakt råder kolleger til å ta verktøyet i bruk.

– Begynn å bruk det og se hvilken nytte man har av informasjonen som ligger der, sier Iversen.  

Selv om kjernejournal er hyppig i bruk ved Oslo legevakt, ønsker de seg også forbedringer.

– Utfordringen er at mye av informasjonen må legges inn manuelt, og man er avhengig av at leger legger inn kritisk informasjon om pasienten. Det er viktig at alle behandlere som er i kontakt med pasienten legger inn kritisk informasjon når man for eksempel oppdager allergiske reaksjoner. Videre ønsker vi oss et system for god og sikker deling av informasjon, sier Iversen.

Dette er noe det jobbes med, ifølge direktoratet.

– Det har vært et sterkt ønske om å få kjernejournal integrert i journalsystemet slik at registrering av kritisk informasjon blir lettere. Det andre er at vi ønsker å kunne dele journalinnhold, slik som epikriser, på tvers. Kjernejournal er en bedre løsning enn dagens fax- og telefonløsninger, sier Røren, som varsler at dette prosjektet starter opp i vår.

Relaterte saker

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Magnus Weiby 06.04.2018 22.47.49

    Lurer på når e-helse får til integrasjon inn mot de få journalsystemene som brukes i Norge. -Mulig man fått opp bruken litt da.. Mvh Magnus Weiby AVD leder kliniske systemer OUS

  • Sykehuslege 05.04.2018 15.49.44

    Kjernejournalen er ikke integrert i EPJ. Som artikkelen formidler mellom linjene er det bare untaksvis nyttig informasjon å finne. Vi overlesses med uvesentlig informasjon og må stadig lete etter nåler høystakker. Er det noe dokumentasjon på at kjernejournal bidrar til pasiensikkerhet? Dersom en vil omgjøre kjernejournalen til et nyttig vertøy så må det fungere mer som danskenes felles elektroniske medicinalkort. Det må kunne importeres sømmløst inn i sykehus, og kommunehelsetjenstens elektroniske ordineringsystemer. Myndighetenes luftslåttprosjekter løser ikke de enorme utfordringene vi har knyttet til dataoverload. Kanskje kan AI programmer for strukturering, sammenfatning og analyse hjelpe oss på sikt.

  • lege 05.04.2018 11.20.44

    Det er tidligere påvist at besøkshistorikken på sykehus er full av feil i mange kjernejournaler. Dermed kan en ikke stole på at dette er riktig hos pasienter en ikke kjenner. Så lenge dette og mye annen informasjon må legges inn manuellt er kjernejournal fortsatt å se på som et forsøksprosjekt.

Nyheter fra startsiden

HELSE SØR-ØST FORKASTER OMSTRIDT IKT-LØSNING

Utredning slakter radiologi-løsningen

STRID OM VARSLING OG REPRESALIER

Forsker tapte mot OUS i to rettsinstanser

EUROPEISKE LEGEMIDDELMYNDIGHETER

Gransker feildoseringer av metotreksat

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!