Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KOSTNADSEFFEKTIVT: – Et nasjonalt statistikkprogram vil sette grenser for hva som skal publiseres av offisiell statistikk, og gjøre statistikkproduksjonen mer kostnadseffektiv, sier Marta Ebbing, medlem av Statistikklovutvalget.

KOSTNADSEFFEKTIVT: – Et nasjonalt statistikkprogram vil sette grenser for hva som skal publiseres av offisiell statistikk, og gjøre statistikkproduksjonen mer kostnadseffektiv, sier Marta Ebbing, medlem av Statistikklovutvalget. Foto: Anne Grete Storvik

Utvalg vil ha nasjonalt statistikkprogram

Dagens statistikklov ble vedtatt tilbake i 1989. Nå har utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå den norske statistikklovgivningen, levert sin utredning.

Annons:

Statistikklovutvalget skulle gjennomgå dagens lovverk, fordi det har skjedd store endringer i rammeverket for norsk statistikkproduksjon - og foreslå eventuelle endringer i regelverket.

Et av forslagene i utredningen handler om hvordan man skal samordne den offisielle statistikken.

– Det har skjedd utrolig mye siden 1989, viser medlem i Statistikklovutvalget, Marta Ebbing til.

“Man skal ikke kunne gå til helseministeren og si at «du, nå går ventetiden for hofteoperasjoner opp».”

- Marta Ebbing, Statistikklovutvalget

– Det vi produserer av offisiell statistikk i Norge skal dekke de aller viktigste samfunnsområdene, og det vi publiserer av offisiell statistikk skal ikke dobbelt-publiseres. I dag er det for eksempel mange som produserer til dels overlappende helsestatistikk og helseanalyser: SKDE, kvalitetsregistre, Helsedirektoratet, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet – og Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Kanskje vi skal organisere oss bedre, sier Ebbing, som er fagdirektør for helseregistre i Folkehelseinstituttet.

Hun viser til at dette er en av tingene som utvalget har tatt tak i:

– Vi forslår at produksjon, altså utvikling, utarbeidelse og formidling, av offisiell statistikk skal skje innenfor et system; i et nasjonalt statistikkprogram. Dette programmet skal bestemme hvilke områder vi skal ha offisiell statistikk på, og hvem som skal produsere den.

– Da vil vi få en arbeidsdeling der SSB sannsynlig vil ta mesteparten; de har tradisjon på å dekke et bredt spekter av samfunnsområder. Samtidig vil noe av statistikken bli produsert av andre aktører, som kjenner datagrunnlaget og har nødvendig spesialkompetanse. Slik kan dette bli mer kostnadseffektivt og ordentlig, sier hun.

– Vil dette si at man vil få raskere tilgang til statistikk?

– Vi ser for oss at vi kanskje kan få en felles kalender for all offisiell statistikk i Norge; En plan over hva som kommer. I dag har for eksempel SSB, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet hver sine kalendre.

De som er produsenter av offisiell statistikk innenfor Statistikkprogrammet skal kunne dele data mellom seg, for eksempel de dataene som SSB foredler og kvalitetssikrer og har samlet historikk om:

– For SSB vil det være interessant å få bedre tilgang til data fra helseregistre. Det har vært en tradisjon i vesten at de statistiske sentralbyråene har sittet på all statistikk, inklusive helsestatistikk, sier Ebbing.

 – Stadig mer avansert
– Helsestatistikk er blitt stadig mer avansert, fordi man har jobbet fram gode helseregistre som gir et godt datagrunnlag og som det krever spesialkompetanse å drive og bruke, som medisinske kvalitetsregistre og helseregistre. Det gjør at det ikke er så naturlig for SSB å holde på med helsestatistikk, sier hun.

Driften av Abortregisteret og Dødsårsaksregisteret er flyttet fra SSB til Folkehelseinstituttet i løpet av de siste årene, blant annet fordi det krever spesialkompetanse å drive disse.

– Dersom det for eksempel blir bestemt i statistikkprogrammet at Helsedirektoratet skal produsere én type helsestatistikk, så vil direktoratet kunne få tilgang til sosiodemografiske data fra SSB, om for eksempel utdanningsnivå, sier hun.

 Sosiale ulikheter
– Det å se på sosiale ulikheter i helsetilstand og bruk av helsetjenester er viktig, og de enkeltes utdanningsnivå er en viktig driver for slike sosiale ulikheter. I dag er det ikke mulig å gjenbruke data fra SSB statistikkproduksjon utenfor byrået.

– Helseregistrene må slippe å måtte gjøre egen innhenting og kvalitetssikring av data som vi kan få tilgang til fra SSB. Da kan vi begrense rapporteringsbyrden og få sosiodemografiske data som er mer til å stole på, slik at vi får bedre offisiell helsestatistikk.

 – Mer kostnadseffektivt
Et nasjonalt statistikkprogram vil altså både sette grenser for hva som skal publiseres av offisiell statistikk, og gjøre statistikkproduksjonen mer kostnadseffektivt ved at man får en klarere arbeidsdeling og gjenbruk av data, sier Ebbing.

  • EU-forordningen om europeisk statistikk fra 2015, er basert på europeiske retningslinjer for statistikkproduksjon, Code of Practice. Den stiller høye krav til blant annet de nasjonale statistikkbyråenes faglige uavhengighet. I tillegg gir den det sentrale statistikkbyrået (SSB i Norge) en styrket og utvidet rolle som nasjonal koordinator av all europeisk statistikk.

– Det nye regelverket i Europa har sin bakgrunn i faren for at man tukler med regnskapstall og produserer statistikk som politikerne ønsker seg og bestemmer over, slik at man får et feil kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, sier Ebbing.

 Likt for alle
– Poenget at man skal ha regler for hvordan man publiserer offisiell statistikk. Man skal gjøre rede for datagrunnlag og metode, og man skal ha en statistikk-kalender som skal følges. Man skal ikke kunne gå til finansministeren før statistikken publiseres og si at «du, nå går arbeidsledigheten opp», eller til helseministeren og si at «du, nå går ventetiden for hofteoperasjoner opp», for at politikerne så skal gripe inn og forhindre publiseringen – for eksempel like før et valg.

– Det er ikke slik det skal skje; den offisielle statistikken skal være likt tilgjengelig for alle; politikerne skal få se statistikken samtidig som media og publikum generelt, sier Ebbing til Dagens Medisin.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

Politikk og økonomi

Frykter kutt blir knock-out

NY RAPPORT OM NARKOTIKABRUK I NORGE

Ser en mulig nedgang i bruken av heroin

Behandling med blodfortynnende legemidler

Tre spørsmål kan forutsi blødningsfaren

VIL ENDRE OPPTAKSKRITERIENE TIL MEDISINSTUDIET

UiO vil teste medisinstudenter for «egnethet»17

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!