Tilliten til saksbehandlingen

Kronikk: Lydia Ayati, Oslo. Utdannet ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Budapest

I 2014 UTTALTE Universitetet i Oslo (UiO) at utdanningen ved Eötvös Loránd University (ELTE) «tar uten tvil sikte på å utdanne kliniske psykologer som skal være forberedt på å gå inn i ordinære psykologstillinger». I 2017 heter det fra samme universitet: «Utdanningen tilfredsstiller ikke kravene til å praktisere som psykolog i Norge».

Helsedirektoratet vurderte i 2016 at ELTE-kandidater måtte ta hele den norske profesjonsutdanningen i psykologi for å kunne jobbe i Norge. Faglige råd fra de norske universitetene noen måneder senere var at «det kan derfor også vurderes om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog i Norge».

FEIL. Når ELTE-søkerne klagde på vedtaket og saken ble oversendt til Helseklage, ble det i fire av 49 saker vedtatt at utdanningen «ikke fyller vilkårene for autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven». Det er imidlertid avdekket feil i sammenligningen av ELTE-utdanningen og norsk utdanning, og Helseklage bekrefter at sakene vurderes på nytt.

Sommeren 2017 fikk de fire norske universitetene i oppdrag å utarbeide tiltak for ELTE-kandidatene. Forslaget var å tilby kandidatene å ta de siste 2,5 år av profesjonsutdanningen i Norge for å kvalifisere seg direkte til autorisasjon, uten tilpassingsperiode (les: lisensperiode) først. Samtidig fikk 16 ELTE-psykologer forlenget sine lisenser. Hva skjedde med pasientsikkerhetsargumentet?

VEILEDERANSVARET. Hensikten med lisensordningen er å gi kandidaten veiledet praksis. Veilederen, som regel en psykologspesialist, skal etter endt lisensperiode vurdere kandidatens kompetanse og skikkethet som psykolog. Veilederens vurdering dokumenteres i en attest. Attesten spiller en sentral rolle i kandidatens søknad om autorisasjon. Lisens fører derfor ikke automatisk til autorisasjon.

Foretakstillitsvalgte Siri Næs har uttalt at hun er bekymret for at veiledere får et altfor stort ansvar ovenfor lisenspsykologer fra ELTE. Norske psykologspesialister har vært veiledere for ELTE-psykologer i en årrekke og vurdert at disse har oppfylt kravene for autorisasjon etter ett år. Når Næs og Norsk psykologforening (NPF) nå hevder at de er bekymret for pasientsikkerheten, hva sier dette om deres tillit til veilederne i Norge?

Norske veiledere har det samme ansvaret for psykologer som er utdannet i Danmark, Sverige og Polen. Disse kandidatene har også norsk bachelorgrad kombinert med utenlandsk mastergrad. Danmark og Sverige godkjenner ELTE-utdanningen. Norge godkjenner dansk og svensk utdanning. Vi hører ingenting om dette såkalte «høye spillet med pasientsikkerheten» i disse sakene fordi vi har tillit til at disse kandidatene, med rett veiledning, blir til kompetente psykologer.

PSYKOLOGBØLGEN? Anne Farseth, avdelingsdirektør for autorisasjon ved Helsedirektoratet, går ut i en kronikk der hun forsvarer Norsk psykologforening (NPF).

Les også: Nytt oppdrag om kompletterande tiltak

Bakgrunnshistorien kan oppsummeres slik: I januar 2016, åtte måneder før Helsedirektoratet endret praksis, publiserte NPF et innlegg på eget nettsted med tittelen Psykologbølgen fra Ungarn.

Forfatter Simen Marenius Ekelund skriver: «Innvilges alle søknadene, innebærer psykologbølgen utfordringer rundt arbeid- og lønnsmarkedet». Fem måneder etter at siste kull fra ELTE ble innvilget lisens, uttalte imidlertid forhandlingssjef Christian Zimmermann i NPF at «ingen er i nærheten av å tilby en utdanning som er jevngod med den norske».

I oktober 2016 skrev president Tor Levin Hofgaard i NPF at «Helsedirektoratet er suverene i sin vurdering av hva som matcher en norsk utdanning, og oppgaver til norske psykologer».

Lisenser er forlenget og autorisasjoner er innvilget av Helsedirektoratet. Hvordan henger disse uttalelsene sammen, da?

BREV TIL HØIE. NPF skrev også i 2016 at foreningen «blir ikke konsultert i slike saker». Likevel skriver NPF brev til helseminister Bent Høie, datert fem dager etter at Høie har bedt om et ettårig kompletterende opplegg for ELTE-kandidatene der departementet foreslo en alternativ benevnelse til «lisensperiode». De ønsker å kalle det «lønnet praksis». Mener NPF at det er forsvarlig at ELTE-kandidater jobber i helsevesenet og behandler pasienter så lenge perioden ikke kalles for «lisensperiode»?

Hva med pasientsikkerheten, da?

VURDERINGENE. Farseth forsøker å gjøre et poeng ut av at det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK), ikke Helsedirektoratet, som har innvilget lisenser på feil grunnlag. SAK ble dog innlemmet i Helsedirektoratet 1.januar 2016. Dermed er det Helsedirektoratet som innvilget autorisasjon og forlenget lisenser til 20 ELTE-psykologer, også etter praksisendringen.

Stortinget vedtok enstemmig i fjor sommer at det skal finnes en overgangsordning for de som er rammet av den brå praksisendringen. Politikerne har ikke bestemt hva løsningen skal være. Helsedirektoratet er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), også faglig. De fremste ekspertene sitter i HOD og har ansvaret for å rydde opp når noen «under dem» roter det til. Det er dette HOD har gjort her.

NPF har, så vidt vi vet, ikke kunnskap om hvorvidt det er politikere eller fagspesialister i departementet som har stått for vurderingen av opplegget. Nå har det også blitt kjent at NPFs president aktivt har koordinert påvirkningsarbeid for at ELTE-kandidater – som foreningen har oppsøkt i Budapest for å rekruttere som medlemmer – ikke skal få ordinær lisens.

USMAKELIG. Det er sunt for debatten at man har ulike synspunkter og meninger om lisensspørsmålet. Men det er sjokkerende de foretakstillitsvalgte erklærer sin tillit til «måten Helsedirektoratet og Klagenemnda for helsepersonell til nå har håndtert saken på».

Saken er gjennomsyret av forskjellsbehandling og annen urettferdighet. De siste dagers medieoppslag vitner om en holdning som skaper urettmessig frykt for og mistillit til de 20 ELTE-psykologene som faktisk jobber under veiledning og får positive attester fra sine veiledere. I tillegg roses også mange andre ELTE-utdannede rundt omkring i landet for sitt arbeid. Det er derfor usmakelig og uverdig av enkelte i det psykologiske fagmiljøet å hevde at denne saken er håndtert på en riktig måte.

Et fungerende moralsk kompass og evne til empati er essensielt for en psykolog.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Øvrige referanser:
Ikke en jevngod utdanning.
Vanlige spørsmål og svar om Elte-saken: 
Vedtak hos Helseklage.