AVIS MOT KIRURG: Jan-Eirik Hanssen, her fra en av rettssakene i Salten tingrett i Bodø i 2013, er sjefredaktør i Avisa Nordland, og har vært flere runder i rettsapparatet med den såkalte kirurgisaken. Menneskerettsdomstolen, som har avvist saken, er siste stopp. ARKIVFOTO Foto:

Menneskerettsdomstolen avviste å behandle kirurgi-sak

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har kunngjort at den avviser å behandle den såkalte Schjenken-saken, og kirurgi-saken i Avisa Nordland.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Begge sakene var oppe i norsk Høyesterett.

–  Avgjørelsen fra Menneskrettsdomstolen (EMD) innebærer at dommene fra Høyesterett ikke blir overprøvd, sier jurist Anne Kjersti Befring til Dagens Medisin.

Begge sakene har gått flere runder i rettsapparatet:

Schjenken-saken, der en ambulansearbeider ble anklaget for å ha nektet å ta med seg en skadet somalisk mann av rasistiske årsaker, og saken der en kirurg, i Avisa Nordland ble anklaget for å fjerne friske organer uten grunn.

Les mer: Kirurg mot avis i Høyesterett

Les mer: Ambulansearbeider fikk medhold i Høyesterett

Avvisningene betyr at retten finner det klart at det ikke foreligger konvensjonsbrudd fra Norge, skriver rett24.no

Avisa Nordland ble i Høyesterett dømt til å betale 400.000 i oppreisning til kirurgen, mens Dagbladet i Borgarting ble dømt til å betale 200.000 kroner til Erik Schjenken.

Avisa Nordland klaget inn saken til EMD i 2015.

EMD skriver, ifølge rett24.no, at Høyesteretts flertall baserte seg på en akseptabel vurdering av de relevante fakta, og at retten ikke finner noen grunn til å avvike fra Høyesteretts konklusjon. EMD viser til at uttalelsene i Dagbladets kommentarer hadde en alvorlighetsgrad som berører Schjenkens rett til privatliv etter artikkel 8, og at oppreisningen på 200.000 kroner ikke fremstår uforholdsmessig. 

Konklusjonen i klagen fra Avisa Nordland er likelydende, og begge klagene avvises enstemmig.

Fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Anine Kierulf, sier til rett24.no at det er to ting å merke seg ved beslutningene.

– For det første inneholder beslutningene standardformuleringer, men de er basert på reelle vurderinger av både anførsler, dommer og Høyesteretts bruk av relevante kriterier. For det andre ser vi det som har vært en trend over en viss tid, der de legger vekt på at Høyesterett har balansert artikkel 8 og artikkel 10 i tråd med relevant praksis. Det skal sterke grunner til å overprøve den nasjonale vurderingen, når nasjonale myndigheter har gjort en samvittighetsfull prøving av de rette kriteriene, sier Kierulf til nettstedet.

Powered by Labrador CMS