Statsråden må komme med tiltak

Flere kommuner melder at de kjøper jordmortjenester. Andre melder at de sliter med å få bemannet stillinger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Elisabeth Rusdal, forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund

DEBATTEN OM føde- og barseltilbudet her i landet har rast en god stund. Den ene historien etter den andre avdekkes. Debatten startet egentlig i august under Arendalsuka. Da ble undertegnede beskyldt av helse- og omsorgsministeren for å drive med skremselspropaganda.

I løpet av høsten 2017 foretok Norges Kvinne- og familieforbund en kartlegging av situasjonen. 422 kommuner fikk samme spørreskjema. 210 kommuner svarte. Svarene gir på ingen måte grunnlag for statsrådens beskyldninger om at vi driver skremselspropaganda. Snarere tvert imot.

KJØPER TJENESTEN. Generelt kan vi si at flere kommuner har for lite jordmorressurser til svangerskapsomsorg og følgetjeneste. Dette medfører at de må foreta prioriteringer, og da blir det førstegangsfødende og de i risikogrupper som prioriteres. Mindre kommuner samarbeider i noen tilfeller.

I kommuner med rundt ti fødsler og en jordmor en halv dag per måned blir det selvsagt strenge prioriteringer. Når dette er en utkantkommune med lang avstand til fødetilbud, må det prioriteres strengt. En annen utkantkommune har jordmor hver tredje uke. Denne tjenesten kjøper de fra andre. Flere kommuner melder at de kjøper jordmortjenesten. En del kommuner melder også at de sliter med å få bemannet stilling.

FØLGETJENESTE. Når det gjelder følgetjeneste med jordmor, ser vi at kommuner samarbeider. Én kommune samarbeider med sykehus to timers kjøring unna kommunesenteret. Samarbeidet innebærer at den fødende sørger for transport i privatbil og blir møtt av ambulanse med jordmor fra sykehuset underveis.

Én kommune har ikke tilbud om følgetjeneste selv om fødeavdeling er 360 kilometer unna. En annen kommune som heller ikke har følgetjeneste, har fødeavdeling 80 kilometer unna og 290 kilometer til nærmeste sykehus. Disse to kommunene har ti–femten fødsler årlig. En annen kommune har 2,5 times reise til fødeavdeling, men ingen følgetjeneste til sine seks–åtte fødsler.

ØKONOMI. Én kommune med 12 fødsler årlig benytter helikoptertransport (20 minutter) eller tre–fire timer med båt. Ingen følgetjeneste. En annen kommune har følgetjeneste i 11 av 42 døgn. Reiseavstanden til fødetilbudet er på to time. Denne kommunen har hatt opptil 70 prosents jordmorstilling. Den er kuttet til 30 prosent i 2018 av økonomiske grunner. Kommunen har mellom 25 og 40 fødsler årlig og med to timers reise til fødeavdeling.

Én kommune har avsluttet følgetjenesten våren 2017 da jordmor er i permisjon. Reiseavstanden er på to timer og 45 minutter, hvorav 40 minutter er på ferge.

HJEMMEBESØK. Når det gjelder hjemmebesøk etter fødsel, er det store variasjoner – fra to dager til først etter to uker. I gjennomsnitt kan vi si at det skjer innen 7 dager etter fødsel.

Noen kommuner oppgir at det tar tid før de får melding fra sykehuset om fødsel. En kommune oppgir at de tar hjemmebesøk dersom familien tar kontakt.

Det varierer om det er helsesøster eller jordmor som utfører hjemmebesøk. Hovedvekt er helsesøster. Hvorvidt jordmor drar i hjemmebesøk, avhenger også av kapasitet.

Et par kommuner har bare kapasitet til å foreta hjemmebesøk til førstegangsfødende – eller der det har vært komplikasjoner.

I ett svar angis det at det ikke utføres hjemmebesøk i sommerferietiden.

STOPP NEDLEGGELSENE! Vi ser at nasjonale retningslinje ikke følges mange steder. Videre at det neppe er mangel på vilje, men rett og slett et spørsmål om ressurser og kapasitet.

Så langt vi ser av vår kartlegging, mener vi at nedleggelse av fødetilbud lokalt må stanse. Følgetjenesten fungerer ikke slik den skal flere steder. Det er lange avstander. Og vi spør om hvor langt skal fødende kvinner transporteres?

Med andre ord har vi dokumenterbare fakta, som vi bygger våre synspunkter på.

Siden 2011 har vi påpekt behovet for at utdanningskapasiteten for jordmødre og helsesøstre må økes. Det er flott at regjeringen har økt tilskuddene. Dessverre hjelper det lite når tilgangen på fagutdannet personell mangler. Dermed blir det mange midlertidige stillinger – eller økt belastning for dem som står i de små stillingene.

BEHOVENE. Statsråden sier nå i en kronikk at barselkvinner har ulike behov. Det er vi enig i, men det kan godt tenkes at trebarnsmoren har behov for lengre liggetid.

Ingen fødsler er like, ingen nyfødte er like. Dermed er det umulig å ha som utgangspunkt i planarbeidet at de som ikke er førstegangsfødende, ikke har så store behov. Dessverre er det slik i funnene i vår kartlegging av det er førstegangsfødende som prioriteres – og at flergangsfødende har man svært begrenset muligheter til å satse på.

ETTERLYSNING. I debatten har vi lenge savnet at helsestatsråden skulle delta. Når han så gjør det, presenterer han en del fakta, men svar på det som mange påpeker og etterlyser, savnes fortsatt:

• Hva vil statsråden gjøre for å øke utdanningskapasiteten for jordmødre? I dag mangler mer enn 500 jordmødre dersom alle retningslinjer skal følges. Det å følge retningslinjene må jo være grunnleggende?
• Hva vil statsråden gjøre for å øke utdanningskapasiteten for helsesøstre? I dag er det over 100 midlertidige stillinger her – helsesøsterstilling bemannet av annen fagkompetanse. I tillegg anslås det at behovet er 400 helsesøstre til.
• Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at kuttene i antallet barselsenger stanser? Her haster det: For når bevilgninger til nye sykehus skjer, må kutt i barselsenger ikke legges inn i økonomiske kalkyler.
• Hvor langt synes statsråden det er greit at fødende kvinner, kanskje med rier fastspent på ambulansebåre, kan transporteres?

GRUNN TIL BEKYMRING. Slik som føde- og barseltilbudet og fremtiden ser ut, minner det om reduksjon av et tilbud uten at det man tenker seg at kommunene skal ivareta, er etablert.

Dette gir virkelig grunnlag til bekymring. En bekymring som vårt forbund, kvinner generelt og fagmiljøene ser.

Vi møter gjerne statsråden til videre samtaler om dette og ser frem til svar på våre spørsmål.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS