Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Under markeringen i Bodø fikk pressen se "live" mammografi. Kvinnen på bildet er ikke den omtalte nummer 1 million. (Dagens Medisin var ikke tilstede under markeringen i Bodø).

Under markeringen i Bodø fikk pressen se "live" mammografi. Kvinnen på bildet er ikke den omtalte nummer 1 million. (Dagens Medisin var ikke tilstede under markeringen i Bodø). Foto: Tom Melby /Avisa Nordland

Mammografi-markering får kritikk

Kreftregisterets markering av at kvinne nummer én million får mammografi, får kritikk fra fagfolk.

Annons:

Fredag inviterte Kreftregisteret pressen for å markere at kvinne nummer én million mammografiscreenes gjennom Mammografiprogrammet.

Tidligere denne uken sendte de, via Nordlandssykehuset ut en pressemelding med denne tittelen:

«Fredag 9. mars skal kvinne nr. 1 million mammografiscannes gjennom Mammografiprogrammet!».

Markeringen fant sted ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Kritikk for manglende informasjon

Som Dagens Medisin har omtalt, er mammografiscreening omdiskutert nasjonalt og internasjonalt.

Kreftregisteret har tidligere fått kritikk for ikke å informere kvinner om at det hersker uenighet om effekten og potensielle skadevirkninger av screening, som for eksempel falsk-positive funn.

Professor i medisinsk etikk, Bjørn Hofmann, sier til Dagens Medisin, han han mener overskriften like gjerne kunne vært slik: «Kvinne nr. 1 million får ikke balansert informasjon om mammografiscreening.»

(Se Kreftregisterets Solveig Hofvinds svar på kritikken lenger ned i artikkelen)

 – Kreftregisteret må selvsagt få skape oppmerksomhet om sin aktivitet, men, som et offentlig organisert program, er det betenkelig at de ikke informerer på en balansert måte. De er nå veldig konkrete på mulig nytte av screening, men ikke når det gjelder risiko, sier han.

Forsker ved NTNU, professor i samfunnsmedisin Siri Forsmo, sier hun mener screeningenhetene og de brystdiagnostiske sentrene gjør et grundig arbeid, og at disse fortjener en markering.

– Umiddelbart tenker jeg at Kreftregisteret gjør et oppdrag de har fått og gjerne vil markere en slik «milepæl» i form av kunde nr 1 million. Dette for å skape blest om programmet og signalisere at det er populært ettersom så mange kvinner velger å delta. Det er også en måte å markere det grundige arbeidet som legges ned ved screeningenhetene og de brystdiagnostiske sentrene, og det synes jeg de ansatte fortjener. Ekstra påskjønnelse til Nordlandssykehuset er også fortjent, de betjener et stort fylke og er svært hjelpsomme, det har jeg selv erfart som henvisende lege i Nordland.

– Men for å være litt mer kritisk til denne form for markering så vil jeg anta at «feiringen» i hovedsak vil dreie seg om at screeningprogrammet er positivt og bra fordi det ser ut til å bidra til noe reduksjon i dødeligheten av brystkreft.

Tviler på en markering for falsk-positive
– Med 1 million screenede kvinner vil det være svært mange som har fått falske positive diagnoser, programmet vil ha bidratt til mye overdiagnostikk og overbehandling uten positive helsegevinster, noe som neppe vil feires tilsvarende.  En markering for falsk positiv nr. X00.000 tviler jeg på at vi vil få, uttaler Forsmo.

 Sosialt press
Førsteamanuensis Mette Kalager ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, ser for seg at en slik markering kan øke et sosialt press om å screene seg.

– Det kan være vanskelig å si hvordan dette presset kommer i stand. En faktor er at kvinnene opplever at de kalles inn og ikke inviteres, dette forsterkes ved at de i invitasjonsbrevet, får tid og sted til mammografiundersøkelsen.

 – Det kan være andre faktorer også; Som at «alle» går og da må du også gå – et sosialt press - at kvinner føler ansvar for egen helse  og sine barn, og redsel for å ikke bli ivaretatt av helsevesenet om de ikke møter opp, sier Kalager.

 – Samme plikt som legemiddelindustrien       
– Kreftregisterets folk har et ekte engasjement og gode intensjoner.

Det sier Ivar Sønbø Kristiansen, som er professor ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Men - jeg skuffet over at de fortsatt presenterer programmet med det de anser å være fordeler uten å peke på ulempene. Det er skuffende at de fortsetter å informere om sin virksomhet uten å informere om alle ulempene. Kvinner må få velge hva de vil ut fra fullstendig informasjon. Det er også overraskende, ettersom dette ensidig positiv informasjon om screening har vært et tema i mange år, både i Norge og internasjonalt flere år.

 – Det ville absolutt ikke blitt akseptert om et legemiddelfirma gjorde dette: Kreftregisteret er i samme situasjon som et legemiddelfirma -  de tilbyr et produkt som har fordeler og ulemper. Når legemiddelfirmaene markedsfører sitt produkt så er det krav om at de også informerer om bivirkninger. Det burde være er like selvfølgelig at når Kreftregisteret informerer om virkningene av sitt produkt. Etter min mening bør man spørre seg om de offentlige institusjonene bør ha et kontrollorgan som ettergår informasjon om forebyggende tiltak som dette.

– Kreftregisteret sier de informerer tilstrekkelig?

– Kreftregisteret og andre som har drevet med mammografi har i mange år har vært så mye kritisert for å bedrive ensidig markedsføring. Det er en selvfølge at de også forteller at det finnes ulemper. Kvinnene bør få vite at mammografi innebærer falsk positive tester og overdiagnostikk.

Kreftregisteret: – Synd at debatten blir så polarisert

Leder av Mammografiprogrammet, Solveig Hofvind, sier at informasjon er ferskvare og at Kreftregisteret har et kontinuerlig fokus på å gi kvinnene som tilbys screening oppdatert og balansert informasjon, som kan gi de grunnlag for å ta et informert valg om deltakelse.

– Vi har akkurat revidert informasjonsmaterialet etter blant annet en rekke fokusgruppeintervjuer med kvinner i målgruppen, og fått mye positive tilbakemeldinger både fra kvinnene og fagpersoner, sier hun.

Hofvind er enig i at det ikke vil være naturlig å markere x antall kvinner som har hatt en falsk positiv screeningtest, men sier også at Kreftregisteret har ingen intensjoner om å holde tilbake informasjon om ulemper ved screening.

– Utfordringene er blant annet å vite hvordan en skal informere godt og balansert om for eksempel overdiagnostikk, som ikke kan telles opp direkte – vi må bruke modeller med mange antakelser for å beregne omfanget.

Hofvind sier at hun synes det er synd at debatten om mammografiscreening fremstilles så polarisert som det den ofte gjør i Norge.

 – Kreftregisteret og de brystdiagnostiske sentrene jobber kontinuerlig med å bedre screeningmetodene, diagnostikken og behandlingen av brystkreft for å redusere dødeligheten av sykdommen ytterligere. Informasjonen som gis til kvinnene er i henhold til nye europeiske retningslinjer for mammografiscreening (2017), som anbefaler screening for kvinner i alderen 45-74 år.

– Da programmet startet for 20 år siden, hadde man en helt annen kunnskap, og en helt annen holdning til screening. I dag vet vi mye mer, og det er derfor vi oppdaterte informasjonen i fjor, sier Hofvind.

Kritiserte studie
En studie nylig publisert i British Medical Journal, hevder at mammografiscreeningen reduserte dødeligheten med mellom null til fem prosent, for brystkreftrammede kvinner over 50 år i Nederland.

Samtidig estimerer forskerne at forbedret behandling av brystkreft, sto for så mye som 28 prosent av reduksjonen i dødelighet over en periode på 24 år  - og at mammografiscreening førte til en stor andel overdiagnostikk.

Solveig Hofvind gikk nylig hardt ut mot det internasjonale tidsskriftet med kritikk av studien:

– Studien skaper støy og usikkerhet om mammografiscreening, men genererer ingen ny kunnskap. Jeg synes det er leit at en slik studie blir publisert i et slikt tidsskrift, sier Hofvind.

 Førsteforfatteren av studien sa til Dagens Medisin at kvinner har rett til å vite at det ikke er enighet blant forskerene om betydningen av mammografiscreening.  

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pst 11.03.2018 23.07.37

    Denne kjensgjerningen har dessverre blitt undertrykt av "mammografi-mafian" i alle de år. Fristet til å si at jeg er overrasket over at dette har fått rusle og gå i så mange år uten at realitetene har fremkommet, men siden styrkeforholdet i informasjon har og er så skjevt er man ikke særlig overrasket nei. Dette gir jo bare en pekepinn på seriøsiteten til systemet. Og taperne,,,, jo det er pasientene.

  • Tom K Grimsrud 09.03.2018 17.36.49

    Uten å ta stilling til graden av nytte ved mammografi vil jeg påpeke at advarselsteksten "fare for overdiagnostikk" kunne stått på inngangsdøra til ethvert legekontor og helseforetak. At det forekommer feildiagnostikk er vel ingen ny erkjennelse? Kanskje underdiagnostikk er et vel så stort problem som overdiagnostikk? DESSUTEN: Faren for skadevirkninger (bivirkninger) ved intervensjon har også eksistert -- og har vært diskutert -- i hundrevis av år. Advarselstekster kunne saktens være på sin plass hos professorer både i etikk, helseøkonomi og ledelse. Det er mye vi ikke vet, og det utstedes ingen garanti mot å ta feil. Faktisk er historien er full av eksempler på fatale konsekvenser av velmente råd fra helsepersonell. På alle nivåer.

Nyheter fra startsiden

NORSK UNDERSØKELSE BLANT FORSKERE

Medisinere strengest på forskningsetikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!