Gir immunterapi til blærekreft-pasienter

Fire legemidler sto på dagsordenen da Beslutningsforum møttes til nytt møte i Oslo mandag.

Både kreftleger og pasienter var spente på hvorvidt direktørene kom til å si ja eller nei til å ta i bruk immunterapien pembrolizumab (Keytruda) for pasienter med blærekreft. Pasienter med avansert blærekreft har en svært alvorlig prognose; bare fem prosent lever fem år etter diagnosen. Hittil har de hatt dårlige muligheter for livsforlengende behandling.

Nei til bruk i ventetiden
Keytruda fikk markedsføringstillatelse i fjor sommer, og siden har Statens legemiddelverk jobbet med metodevurderingen som ligger til grunn for Beslutningsforums avgjørelse. Kreftleger søkte i mellomtiden om å få ta i bruk pembrolizumab på unntaksbasis, men fikk nei fra fagdirektørene.  

Les også: – Urimelig at pasienter skal dø uten å ha prøvd denne behandlingen

Mandag bestemte altså de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene at legemiddelet kan innføres til behandling av lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom (blærekreft) hos voksne som tidligere er behandlet med platinabasert kjemoterapi.

Veldokumentert effekt
– Effekten av legemiddelet er godt dokumentert og vi er glade for å kunne tilby dette, sier Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord og leder av Beslutningsforum.

Effekten er dokumentert gjennom KeyNote-studien, der pembrolizumab ble sammenglinet med vinflunin, paklitaksel eller docetaksel. Resultatene viste forlenget totaloverlevelse og høyere reponsrate for pasientene som fikk pembrolizumab, sammenlignet med kjemoterapi alene. Median overlevelse i gruppen som fikk Keytruda var ti måneder, mot syv måneder i den andre gruppen.

Pris i øvre sjikt
«Merkostnaden per vunnet kvalitetsjusterte leveår ligger sannsynligvis i øvre sjikt av det som kan anses som kostnadseffektiv behandling, gitt alvorlighetsgraden for aktuell pasientgruppe og usikkerheten i analysene», skriver SLV i sin analyse.

– Prisen ligger i øvre sjikt, men faller inn under det vi mener er ok, sier Vorland.

Kreftlege: Tatt for lang tid
– Vi er lettet over at også denne gruppen nå får tilgang på immunterapi. Men det har tatt for lang tid. Det er snakk om en utvidet indikasjon for et legemiddel som vi allerede bruker for flere kreftformer i dag, blant annet lungekreft. Det er derfor ikke et nytt legemiddel, og vi kjenner bivirkningsprofilen, sier Berg, som er kreftlege ved Drammen sykehus.

Allerede i oktober 2016 rapporterte firmaet at KeyNote-studien var positiv, og resultatene ble publisert i mars 2017. I fjor sommer fikk legemiddelet utvidet markedsføringstillatelse.

– Fra fagmiljøets side visst vi nok til å ta i bruk medikamentet for snart ett år siden, påpeker Berg.

Etterlyser raskere system
– Jeg synes myndighetene og industrien må finne mekanismer som gjør at virksomme legemidler kommer raskere ut til pasientene. Det er en systematisk forsinkelse i å ta i bruk legemidler, som rammer den enkelte pasient som bare har et kort tidsvindu på å snu situasjonen.

Han peker på at 15-20 prosent av pasientene kan oppnå langvarig sykdomskontroll med legemiddelet. Man regner med at 200-225 pasienter er aktuelle for behandlingen årlig.

Berg viser til at det fortsatt er en del av pasientgruppen som ikke får tilgang på legemiddelet. Beslutningsforum har bestemt at kun pasienter som tidligere har fått behandling med cellegift, skal få medikamentet.

– Det er fortsatt en gruppe pasienter med urinveiskreft, som ikke er gode kandidater for cellegift, men som kunne hatt god nytt av immunterapi, som ikke får det med denne beslutningen, sier Berg.

Uten rabatt koster legemiddelet 874.018 kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY). MSD har tilbudt en hemmelig prisrabatt. Ifølge SLV vil det totalt koste sykehusene 178 millioner kroner årlig å ta i bruk legemiddelet.