Kosthold må på dagsordenen

Innlegg: Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen

VED INNGANGEN til 2018 var det mange som ønsket å slanke seg. Mediene spylte ut tips om hvordan man raskest mulig kunne kvitte seg med julekiloene. Men langt fra alle har godt av å gå ned i vekt eller trenger å bekymre seg for ekstra kalorier. Tvert imot er ufrivillig vekttap et stort og omfattende problem.

Helsedirektoratet antar at så mange som en av tre som får behandling på sykehus, sykehjem eller følges opp i eget hjem, er underernært eller i risiko for å bli det. Enkelte, som syke eldre og kreftpasienter, er særlig utsatt.

ALVORLIG. Mange kreftsyke går ned i vekt allerede før de får diagnosen. En vanlig misforståelse er at vekttap er en naturlig del av sykdommen, og noe man selv ikke kan påvirke. Andre ser positivt på vektnedgangen og er ikke klar over at det om mulig bør unngås når man er i behandling for kreft.

Underernæring kan gjøre at pasienten tåler behandlingen dårligere. Det kan påvirke effekten av behandlingen og føre til forkortet overlevelse. Dette er alvorlig.

KOSTHOLDSKOMPETANSE. Det er vanskelig å vite hva som gjelder i jungelen av kostholdsråd. I tiden rett før og under behandling vil mange ha godt av å spise mat som normalt ikke er anbefalt ved god helse. For eksempel mat og drikke med høyt kaloriinnhold. Dette kan være forvirrende nettopp fordi det bryter med kostholdsrådene for den generelle befolkningen, men er viktig å kjenne til for dem det gjelder.

Pasientene etterlyser og trenger informasjon og råd som er tilpasset sin situasjon. Dette må vi bli bedre på i Norge. Vi må sikre tilgang til klinisk ernæringsfaglig personell i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Vi trenger økt mat- og ernæringskunnskap hos alle som er tilknyttet helsetjenesten – alt fra fastlegen og omsorgsarbeideren til kjøkkenpersonalet.

BEVISSTGJØRING. Vi må gi hver enkelt pasient best mulige forutsetninger for å kunne gjennomføre og tåle sin behandling. I de faglige retningslinjene for kreftbehandlingen er kosthold og ernæring til dels mangelfullt beskrevet, selv ved diagnoser hvor faren for vekttap er særlig stor, som eksempelvis lungekreft eller kreft i magesekk. Vi trenger en bevisstgjøring om at god ernæring er livsviktig.

Nok og riktig mat er grunnleggende forutsetninger for god og verdig pasientbehandling. Når vi vet at underernæring tar liv, forlenger sykdomsforløp og koster samfunnet store summer hvert år, er det på høy tid at ernæring blir tillagt større vekt i kreftbehandlingen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018