Helsekeiserens nye klær

Hovedproblemet for fastlegeordningen og hjemmesykepleien er kapasiteten, ikke kvaliteten. De etablerte tjenestene bør styrkes fremfor å prøve ut en parallelltjeneste med potensial til å svekke dagens gode løsninger.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Marit Tuv, fastlege og påtroppende kommuneoverlege i Vang kommune

INNBYGGERUNDERSØKELSEN fra Direktoratet for forvaltning og IKT viser at folkebibliotekene er den eneste offentlige tjenesten som rangeres over fastlegene på tillit og tilfredshet, sist i 2017. Samhandlingsreformen har økt fastlegenes arbeidsmengde, og mange kommuner opplever vansker med å få besatt ledige hjemler.

I april 2018 startes et treårig pilotprosjekt med primærhelseteam (PHT) i åtte kommuner med mål om bedre oppfølging av pasienter med kronisk sykdom og sammensatte behov. Teamet ledes av fastlege og består ellers av helsesekretær og én sykepleier per tre leger. Gjennomføringen krever forskriftsendringer som Helse- og omsorgsdepartementet nylig har hatt på høring. Det følgende omhandler konsekvenser av implementering.

KOMPETANSE. Det er forskriftsfestet at en fastlege må være spesialist eller under spesialisering i allmennmedisin. Spesialitet oppnås tidligst seks år etter seksårig grunnutdanning i medisin. Det stilles ikke kompetansekrav til sykepleiere i PHT – treårig grunnutdanning må derfor antas å være tilfredsstillende. I legekonsultasjoner stilles diagnose, samt indikasjon for utredning, behandling og oppfølging. Leger har forskrivingsrett, henvisningsrett og rett til å utløse trygdeytelser.

Konkret innhold i en selvstendig sykepleierkonsultasjon er ikke beskrevet i høringsnotatet utover et ønske om bedre tid til oppfølging. Målinger utført av sykepleier før konsultasjon hos lege utgjør kun en liten del av vurderingen, og vil gi beskjeden avlastning uansett listelengde.

FEILVURDERINGER? Gode fastlegetjenester til pasienter med kronisk sykdom og funksjonsnedsettelse krever klinisk overblikk og kjennskap til helselovgivningen, samt evne til å prioritere riktig på pasientens og samfunnets vegne.

Ifølge høringsnotatet skal fastlegen ha det medisinske ansvaret, men sykepleier foretar selvstendige vurderinger, og PHT-leder sender oppgjøret. Det klargjøres ikke hvem som bærer ansvaret for feilvurderinger – sykepleieren alene, fastlegen som ikke vurderte pasienten, eller leder for teamet? Avklaring er viktig for rolleforståelse.

TVERRFAGLIGHET? Fastleger har jevnlig dialog med fysioterapeut, hjemmesykepleie, psykisk helsetjeneste, frisklivssentral, helsestasjon, skolehelsetjeneste, jordmor, farmasøyt og Nav. Sykepleier i PHT tenkes å bidra tverrfaglig i fastlegens sted, og det er planlagt egne sykepleiertakster for dette. Vekten skal legges på oppgaver som fastlegene prioriterer for lavt, uten nærmere beskrivelse. Eksisterende tverrfaglig samarbeid nevnes ikke, ei heller konsekvenser av at legen uteblir fra møtene.

Ved å legge økonomisk til rette for at sykepleier kan følge opp komplekse pasienter, legitimeres det at fastlegen prioriterer andre pasienter enn de som har det største behovet for medisinsk kompetanse.

PARALLELLE TJENESTER. Det er etablert egen takst for sykebesøk ved PHT-sykepleier. Sykepleiere i PHT skal jobbe forebyggende og følge opp kronisk syke pasienter, men skillet mot betalingsfrie kommunale tjenester og lavterskeltilbud er uklart. Mange sykepleiere i psykiatritjenesten har videreutdanning i psykiatri og rus, og gir gode tjenester. Faglig ansvarlig ved frisklivssentral er autorisert helsepersonell med tre års høyskoleutdanning, og fokuset er å fremme helse.

Pasienter med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse som ikke kan møte på legekontoret, har ofte behov for tjenester fra hjemmesykepleien. Når akutt sykdom er til hinder for oppmøte, må tilstanden mistenkes å være så alvorlig at pasienten uten opphold skal tilses av lege. Forsvarlige vurderinger krever ambulansens eller legekontorets fasiliteter. I lys av det beskrevne er det uklart hvilken tilleggsfunksjon oppfølging eller hjemmebesøk ved PHT-sykepleier vil ha.

ETIKK. Norsk Sykepleierforbund har nå gående en kampanje hvor det poengteres at det mangler 4000 sykepleiere. PHT i full skala vil, med 4700 fastleger og én sykepleier per tre leger, kreve ytterligere 1566 sykepleiere. Fordi dagtidsjobb enklere kombineres med familieliv, kan stillinger på legekontor trekke sykepleiere vekk fra turnusarbeid.

Konsekvensene kan bli spesielt merkbare i distriktene, hvor rekrutteringsutfordringene er store. PHT kan dermed svekke tilbudet utenom dagtid til pasienter med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse – en effekt som er i strid med hensikten.

INGEN NYVINNING. Norges befolkning angir å være tilfredse med fastlegene, og samarbeid rundt de sykeste og mest komplekse pasientene er godt utviklet. Hovedproblemet for fastlegeordningen og hjemmesykepleien er kapasiteten, ikke kvaliteten. Derfor vil det være klokt å styrke de etablerte tjenestene, fremfor å prøve ut en parallelltjeneste som har potensial i seg til å svekke dagens gode løsninger.

Primærhelseteam er bare et nytt ord, ingen nyvinning.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2018

Powered by Labrador CMS