Tilrettelegging for klinisk forskning

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF

EN VIKTIG DEL av spesialisthelsetjenesten er både å ta i bruk og bidra til ny kunnskap gjennom forskning. I vårt oppdrag for 2018 pekes det spesielt på kliniske studier. Da er det nyttig å kjenne til hva som skjer internasjonalt – og at vi bygger nettverk med kolleger nasjonalt og internasjonalt. Jeg er overbevist om at vi har mye å lære fra andre land og hvordan de legger til rette for god klinisk forskning.

For noen uker siden var jeg så heldig å lede en internasjonal gruppe som skulle evaluere hvordan de syv regionene med universitetssykehus i Sverige legger til rette for klinisk forskning. Dette skulle vi gjøre ved å vurdere hvordan forskningsinfrastruktur gjøres tilgjengelig for forskere, hvordan universitetssykehusene sikrer tilgang til tid for forskning, hvordan de sikrer neste generasjons forskere – og hvordan de legger til rette for gode karrieremuligheter for de som driver med klinisk forskning.

EVALUERING. I Sverige eies fortsatt sykehusene av fylkene, men staten bidrar med finansiering til de fylkene som har medisinske fakulteter. Motivet er at de, i samarbeid med universitetene, blant annet skal utvikle gode kliniske forskningsmiljøer som sikrer ny kunnskap og legger til rette for at de svenske innbyggerne skal få en best mulig helsetjeneste.

Kravet nå er at 20 prosent av overføringene til forskning skal knyttes opp til en større evaluering rundt klinisk forskning, Man ønsker bedre oversikt over hvordan pengene brukes, hvilke resultater som oppnås og hvordan fylkene følger opp satsingen. Gruppen jeg ledet, var en av tre grupper. Vi evaluerte ulike områder, men vi var den eneste gruppen som besøkte regionene og møtte alt fra toppledelsen i fylkene og universitetene, ledere av klinikker og sentre, til stipendiater og postdoktorer.

FORSKJELLER. Det er store forskjeller mellom regionene. Stockholm fylke og Karolinska Institutet representerer mer enn 50 prosent av denne forskningen i Sverige – målt ut fra antallet publikasjoner. Fylket mottar 27 prosent av de statlige overføringene til klinisk forskning. Västra Götaland fylke med universitetet i Göteborg er nest størst med 21 prosent, mens Örebro fylkes universitet mottar bare to prosent.

Det er alltid lærerikt å besøke universitetssykehus og universiteter i andre land. I Sverige har de gode ordninger for delvis frikjøp av klinikere slik at de får tid til forskning. Leger kan få forskningstid som student, under turnustjenesten og i spesialistutdanningen, og som ferdig utdannet spesialist og overlege, men tilsvarende ordninger finnes også for annet helsepersonell. Slik legges helhetlige karriereløp, og noen regioner er helt klart bedre enn andre. Samtidig er det ordninger som sikrer at lønnsnivået ikke blir dårligere for forskere enn å være i ordinære kliniske stillinger.

LEDELSE. Nå fikk vi mange historier om at ikke alt fungerer like godt over alt, og det var også store forskjeller mellom avdelingene på enkelte sykehus. Likevel var det generelle bildet at helsepersonell fikk bruke den tildelte tiden til forskning, men at det krevde en viss fleksibilitet i forhold til belastningen på avdelingene. Det var få som fikk tatt ut forskningstid om sommeren.

Evalueringen viste viktigheten av god ledelse. Det er vanskelig å lykkes med klinisk forskning hvis ikke lederne ute i klinikkene prioriterer forskning. Universitetssykehuset i Stockholm er inne i en stor endringsprosess hvor de tradisjonelle klinikkene skal erstattes med klinikker som er mer orientert rundt pasientforløp. Dette skyldes nok et sterkt behov for større samarbeid på tvers av spesialiteter og fagområder, men endringen er også motivert ut ifra et ønske om enda mer medisinsk og helsefaglig forskning av høy kvalitet. De er nå inne i prosessen for å ansette 700 nye ledere for den nye organisasjonen, og lederne vil bli evaluert på hvordan de legger til rette for forskning. Det er et krav at lederne i størst mulig grad skal ha en Ph.D. og topplederne skal ha professorkompetanse.

INFRASTRUKTUR. Det er også en sterk forventning i Sverige om at det legges til rette for klinisk forskning ved å etablere god forskningsinfrastruktur. Dette innebærer alt fra støtte til å gjennomføre kliniske studier til tilgang til avansert bildediagnostikk eller andre laboratorier. De beste regionene sikrer lik tilgang til infrastruktur til moderate priser og med nødvendig kompetent støttepersonell.

Primærhelsetjenesten i Sverige er organisert innenfor det samme systemet og ordningene for å kunne bruke tid til forskning er også tilgjengelig for enkelte forskere her.

FORBEDRING? Alle som deltok i evalueringen, syntes det var lærerikt å se hvordan det legges til rette for klinisk forskning i Sverige. Personlig håper jeg at noen av de ordningene som er i Sverige, også kan prøves ut i Norge, mens på noen områder er våre bedre.

Det blir spennende å se hvordan regionene tar imot evalueringen vår som offentliggjøres til våren. Forhåpentligvis vil resultatet bli enda mer – og bedre klinisk forskning – til beste for befolkningen.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2018