Mener bachelorstudentene bør søke på annen masterutdanning

Nylig ble det klart at myndighetene har bestilt en ny løsning på autorisasjonsfloken som berørte alle psykologistudentene som hadde studert ved ELTE i Ungarn.

Etter lengre saksbehandling våren 2017, konkluderte Helsedirektoratet med at utdanningen til de tidligere psykologistudentene ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn ikke kvalifiserte for å få utstedt arbeidslisens som psykologer i Norge. Slik at de kunne jobbe veiledet for å få autorisasjon.

Helsedirektoratet vurderte så en løsning de fikk skissert fra de norske universitetene som utdanner profesjonspsykologer, som innebar at studentene måtte studere fulltid i 2,5 år, for å gjøre opp for mangler direktoratet mente utdanningen hadde.

Nå har imidlertid Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å finne en annen løsning for ELTE-kandidatene som begynte masterstudie før 2016, hvor HOD antyder at løsningen bør være på 12 måneder.
«Uholdbar situasjon»
Utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Marianne Synnes uttalte torsdag at det er politikernes plikt å hjelpe studenter i det hun kaller en «uholdbar situasjon», og sier masterstudentene falt mellom to stoler.
– Disse studentene havnet rett og slett mellom to stoler i et byråkrati, sier Synnes.
– Da vi behandlet stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning ba en enstemmig komité regjeringen foreta en vurdering av kompenserende tiltak for disse studentene. Jeg er glad for at helseministeren nå har konkludert og sørger for at studentene får det de trenger for å få autorisasjon i Norge.

Gjaldt bare masterstudenter
Løsningen som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skisserte torsdag, omfatter imidlertid ikke bachelorkandidatene som har begynt på utdanning ved det ungarske universitetet.
Torsdag uttalte masterstudent Marianne Melgaard at hun opplever HOD med forslaget splitter studentene.
Synnes presiserer at det er Helsedirektoratet som har gjort avgrensningen som gjør at bachelor ikke får en løsning.

– Nå er det slik at bachelor ikke kvalifiserer til autorisasjon som klinisk psykolog. Derfor har Helsedirektoratet gjort en avgrensning, sier Synnes.

Synnes mener studentene bør søke på en annen masterutdanning, som kan gi godkjenning.

– De kan søke godkjenning for bachelor i Norge og ta påbygging, eller ved en annen skole for den saks skyld. Man er uansett ikke klinisk psykolog når man er ferdig utdannet bachelor, sier hun.

Vil sikre informasjon
Synnes mener nå at veien videre må være å sikre at studenter som søker studiestøtte for utdanning utenfor Norge, blir informert om hvorvidt utdanningen kvalifiserer til autorisasjon eller andre godkjenninger som er nødvendig for å utøve yrket i Norge.

– Vi må gå inn og se om det er mulig å gjøre dette innenfor Lånekassens systemer. Slik at når studenter søker studiestøtte til utenlandsstudier som krever autorisasjon i Norge, så får de opp informasjon om dette. Og så forutsetter jeg at de som formidler om utenlandsstudier forklarer hvilke studier som krever autorisasjon i Norge, sier Synnes til Dagens Medisin.

– Dette har vi ikke kontaktet Lånekassen om, men i vår digitale verden bør dette være en enkel sak.

Lånekassen har kampanje
Lånekassen sier til Dagens Medisin at de opplyser grundig om autorisasjons-problemstillinger: «Blant annet i søknaden, i vedtaksbrevet og på en egen side om autorisasjon på lanekassen.no» skriver kommunikasjonsrådgiver Hanne Bjertnes i en e-post til Dagens Medisin.

– Studenter som søker på den type utdanning, får informasjon om dette og må ta stilling til dette når de søker, i søknaden. Når de fyller ut søknad om støtte til en utdanning hvor det kreves autorisasjon, får de opp en tekst/merknad hvor det står at støtte fra Lånekassen ikke automatisk fører til at du får autorisasjon i Norge etter endt utdanning. I teksten anbefaler vi videre at vedkommende setter seg inn i hvilke krav som gjelder for vedkommende profesjon for å få autorisasjon, og vi viser til Helsedirektoratets nettsider, sier Bjertnes.

– Må huke av
– Studentene må i søknaden huke av for at de «er kjent med at støtte fra Lånekassen ikke automatisk medfører at jeg får autorisasjon i Norge, og at jeg selv må sette meg inn i kravene for å få autorisasjon etter fullført utdanning».

Bjertnes viser til at det også er egne sider om dette på Lånekassens nettsider.

– Vi informerer der om at det at du får støtte fra Lånekassen, ikke nødvendigvis betyr at du får autorisasjon til å jobbe som helsepersonell etter endt utdanning.

– Nettsiden har vekt på forskjellene mellom utdanning tatt innenfor og utenfor EØS, samt harmoniserte yrker. På denne nettsida har vi også lagt ut en film fra Helsedirektoratet om autorisasjon.

Informerer i vedtaksbrev
Hun viser til at de også gir studenter informasjon i vedtaksbrev, og i databasen med oversikt over ulike utdanninger Lånekassen støtter i utlandet. Og at Lånekassen jevnlig poster innlegg på sosiale medier om helsefag og autorisasjon.

– Vi lenker for øvrig i all informasjon om dette, til Helsedirektoratet, som er den foretrukne instansen for spørsmål rundt mulig autorisasjon. Autorisasjon og helsefag er fast punkt på presentasjoner vi holder for studenter og samarbeidspartnere om utdanning i utlandet, viser Bjertnes til.

– Utover dette, ser vi løpende på om det er mulig å få til ytterligere forbedringer i vår informasjon om dette, sier Bjertnes.

– Nytt for meg
– Dette er nytt for meg og helt supert. Dette viser bare at det som har skapt problemet er at praksis har blitt endret midt i studieløpet for masterstudentene. For de har sikkert fått en slik beskjed når de søkte om lånekassestøtte, sier Synnes (H) når Dagens Medisin opplyser henne om Lånekassens informasjonskampanje.

Universitetene: Ingen kommentar
I HOD sin nye bestillingen til Helsedirektoratet på  kompetansehevende tiltak, skriver departementet at de mener universitetenes foreslåtte løsning var «svært ressurskrevende» og «lite hensiktsmessig».
Dagens Medisin har kontaktet lederen for fagrådet til universitetene, som opprinnelig utarbeidet forslaget om 2,5 års fulltidsstudier for ELTE-studentene.

–  Alle henvendelser må gå til Helsedirektoratet og Anne Farseth. Vi tar det selvfølgelig til etterretning at departementet oppfatter saken slik de gjør, sier Bente Wold, dekan for psykologutdanningen ved Universitetet i Bergen.  

– Oppdraget kom til oss i går ettermiddag, og vi må derfor få komme tilbake til detaljene i arbeidet. Vi ser frem til å finne gode løsninger for de aktuelle kandidatene i samarbeid med relevante aktører som RHF-ene og universitetene, sier Karin Straume, divisjonsdirektør for kompetanse og personell i Helsedirektoratet.