Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde

Fortsatt store sprik i bruk av unntaksmedisin

31 pasienter fikk såkalt unntaksbehandling i Helse Sør-Øst i 2017, mot 15 i resten av landet tilsammen. Den omstridte ordningen fortsetter uendret.

Annons:

Det er store forskjeller i bruk av legemidler som ennå ikke er godkjent til bruk i Norge, slik Dagens Medisin tidligere har skrevet. Hovedregelen er at legemidler som er til metodevurdering, ikke skal brukes i mellomtiden. Men det finnes en unntaksregel som likevel åpner for dette i tilfeller hvor pasienten «skiller seg klart fra pasientgruppen for øvrig».

Dette gjør at unntaksregelen praktiseres ulikt fra sykehus til sykehus, hvor legen søker den enkelte fagdirektør.

Siden ordningen kom i 2015 har sykehusene i Helse Sør-Øst innvilget 74 unntak, Helse Vest 19, Helse Midt 4, mens Helse Nord kun har innvilget unntak for én pasient. Fagdirektørene tar forbehold om at korrekte tall er avhengig av at unntak meldes inn til dem, og at det kan være gitt unntak som de ikke er kjent med.

 Så ofte brukes unntaksregelen

Dra musepekeren over kartet for å se hvor mange ganger unntaksregelen er brukt i de ulike helseregionene.

Ulik praksis
Før valget i fjor instruerte helseminister Bent Høie de regionale helseforetakene (RHF-ene) om at unntaksordningen skulle bli bedre kjent og praktiseres likt i hele landet.

VERNER OM ORDNINGEN: Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest, vil ikke endre unntaksregelen. Arkivfoto: Dagens Medisin

Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest, sier de ikke har endret ordningen.

– Vi har ikke valgt å endre ordningen som sådan, men vi har prøvd å lage rutiner innad i hvert RHF for å sikre mest mulig harmonisert praksis. Unntaksordningen på enkeltpasient- og gruppenivå har jevnlig vært diskutert i fagdirektørmøtene i Helse Vest med sikre på en felles forståelse for hvordan dette skal praktiseres, sier Schem.

Han konstaterer at Helse Sør-Øst fortsatt skiller seg markant fra de andre helseregionene.

– Det er tydelig at Helse Sør-Øst har en praksis. Ut fra kriteriet om at pasienten klart skal skille seg fra pasientgruppen vil jeg tro at man i de andre regionene har hatt en praksis etter intensjonen, sier Schem på spørsmål om hvem som bør tilpasse seg hvem.

Tre unntak i Midt
De fleste unntakene er gitt til behandling av ulike kreftformer. Unntakene er i liten grad knyttet til nasjonale funksjoner, og Radiumhospitalets forklaring i Oslo kan i liten grad forklare forskjellene, sier han.

– Helse Sør-Øst har mye høyspesialisert behandling, særlig innen kreftbehandling. Fagmiljøet er aktivt og ønsker å ta i bruk det nyeste raskest mulig, og dette kan være én av årsakene. Vi har også grunn til å tro at de som gjør flest unntak har gode rutiner for å informere regionalt om unntakene. Intensjonen med ordningen er å ha en sikkerhetsventil i enkeltpasientsaker, og vurderingene må og gjøres lokalt. Dette i seg selv gir variasjoner, sier fagdirektør Geir Bøhler i Helse Sør-Øst om bakgrunnen for variasjonen.

I Helse Midt er det bevilget tre unntak i 2017, mot bare ett i tidligere år.

– Det er på ingen måte en bevisst økning. Vi forholder oss til retningslinjene som ligger i systemet, og som er rimelig klare. I vår region legges sakene frem for felles fagdirektørmøte. Det er tunge, vanskelige saker og derfor er det viktig å ha en omforent holdning mellom de tre fagdirektørene, sier fagdirektør Henrik Sandbu.

Ett unntak i Nord
Det er også bestemt at unntak skal være et fast tema i de månedlige møtene mellom de regionale fagdirektørene. Her går man gjennom unntakene og vurderer om det er grunnlag for tiltak, ifølge Sandbu. Han ser ingen grunn til å endre regelverket.

Det eneste unntaket i Helse Nord ble innvilget i 2016 og gjaldt nivolumab til lungekreftpasient.

På spørsmål om hva RHF-fagdirektørene har gjort for å sikre at ordningen er godt kjent blant legene, viser Baard-Christian Schem til at informasjonen er lett tilgjengelig på nettsidene til nyemetoder. Her finner man oppdatert informasjon om status i beslutningsprosess, og fremgangsmåte for unntakssøknad. 

– Sammenlignet med det å finne fram i kliniske retningslinjer eller forholde seg til EPJ-systemer for å drive klinisk virksomhet, er dette svært enkelt. Det er derfor ingen grunn til at leger som er i spesialiteter med de aktuelle medikamentene å hevde at de ikke er informert om status for den enkelte metode, eller når man for å bruke medikamentet må søke om unntak, sier Schem. 

Vil ikke ha nasjonalt system
Schem mener fortsatt at dagens system for unntak er den «minst dårlige løsningen».

– Hvis klart flere pasienter skal behandles innenfor unntaksordningen betyr det at forskjellsbehandlingen blir større fordi flere omfattes, sier han.

I Danmark har man laget syv kriterier for unntaksordningen, men Schem er kritisk til et stort, nasjonalt system for unntak.

– Hvis systemet skal praktiseres likt for hvert enkelt sykdomsgruppe, må man ha grupper med dyp innsikt i sykdommen, som må møtes jevnlig og ta rask stilling. Igjen er man avhengig av at gruppene på tvers skal følge den samme linjen. Det blir et stort apparat og spørsmålet er om det er riktig ressursbruk? Onkologiske avdelinger er allerede presset med å følge opp pasienter som bruker medisiner som er vedtatt innført, sier Schem.

– Jeg har ikke mottatt andre forslag som er ressursmessig håndterbart og som kan gi rask avklaring, sier han.

Kreftlege: Valgflesk
Arne Berg, nestleder i Norsk onkologisk forening, har tidligere kritisert unntaksordningen for å være for uklar. Han ser ikke spor av bedring.

– Det er godt dokumentert at unntaksordningen blir forvaltet ulikt mellom sykehusene. Dette bør ikke overraske noen da det ikke finnes klare kriterier for hvem som skal få unntak. Helseministerens utspill før valget fremstår som rent valgflesk all den tid han ikke tar initiativ til å behandle saken på politisk nivå, sier han.

Relaterte saker

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!