Ny metode for å vurdere kvalitativ forskning

Forskerne ved Folkehelseinstituttet har nylig publisert sju artikler om hvordan man kan vurdere kvalitativ forskning.

Kunnskapssenteret, som nå er en del av Folkehelseinstituttet, har tidligere fått kritikk for at de ikke ser på kvalitativ forskning i kunnskapsoppsummeringene sine.

Har utviklet metode
Ett av argumentene for ikke å bruke kvalitativ forskning har vært at det ikke eksisterer en god metode for å vurdere hvor mye tillit man kan ha til funnene. Nå har tre forskere ved Folkehelseinstituttet stått i spissen for å utvikle nettopp en slik metode.

– I de sju artiklene beskriver vi metoden og hvordan den skal brukes, sier Heather Munthe-Kaas i Folkehelseinstituttet.

Gir stemme til brukerne
Kvalitativ forskning undersøker ofte hvilken mening hendelser har for de som opplever dem, for eksempel hvordan pasienter opplever en ny type behandling.

Intervju eller deltakende observasjon kan bli brukt for å samle inn data.
– Kvalitativ forskning gir stemme til brukerne og pasientene. Ved å bruke den nye metoden GRADE-CERQual kan man vurdere denne forskningen på en mer transparent og systematisk måte, sier Munthe-Kaas.

Fire vurderinger
Metoden består av fire vurderinger – de metodologiske begrensningene studiene har, relevansen av studiene i forhold til spørsmålet, hvor godt samsvar det er mellom funnet og de underliggende data, og hvor stort omfang av data som finnes.

– Så gjør man en vurdering for hvert funn, om det er veldig lav, lav, moderat eller høy kvalitet, sier Munthe-Kaas.

Publikasjon
Artiklene som beskriver metoden i detalj er nylig publisert i Implementation Science.

– Disse artiklene vil være interessante for de som selv ønsker å gjøre kunnskapsoppsummeringer av kvalitativ forskning, og for de som ønsker å bruke kvalitativ forskning i beslutningsprosesser og skal bruke vurderingene av tillit, sier hun.

FHI står bak
Munthe-Kaas har sammen med Simon Lewin og Claire Glenton vært koordinatorer for en internasjonal gruppe på 12 internasjonale forskere som har utviklet metoden.

Metoden brukes i dag blant annet av WHO, helsemyndighetene i Storbritannia (NICE) og Sverige.

– Vi ser at kvalitativ forskning i økende grad blir brukt av beslutningstakere. 60 oversikter er nå publisert eller er under arbeid, sier Munthe-Kaas.

Departementet avgjør
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet vil heretter bruke denne metoden når de gjør kvalitative kunnskapsoppsummeringer.

– Vil dere nå gjøre flere kvalitative kunnskapsoppsummeringer?

– Så vidt jeg vet er det nå et par kvalitative kunnskapsoppsummeringer på gang. Vi får mange av våre oppdrag fra departementet, og bestemmer ikke selv hva vi skal forske på. Men jeg har inntrykk av at også andre forskere er interesserte i metoden, sier Munthe-Kaas.