– Vi reagerer sterkt på knebling av vår industri

Sykehusinnkjøp fremforhandler felles innkjøpsavtaler for alle helseforetak i Norge. Dagens Medisin har fått innsyn i en rammeavtale som den offentlige innkjøperen inngår med selskapene om kjøp av legemidler.

Under «leverandørens plikter» fremgår det at Sykehusinnkjøp krever «omdømmelojalitet». Legemiddelselskapene må forplikte seg til at de ikke skal svekke kundens, altså Sykehusinnkjøps, omdømme. De skal heller ikke omtale avtalens premisser eller innhold på et slikt vis at dette kan «skade den annen parts omdømme».

«Leverandør skal ikke utad ta stiling til eller kommentere synspunkter eller misnøye fra pasienter eller andre som retter seg mot Kunde», heter det videre. 

– Innskrenking av ytringsfrihet
Dette får bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) til å reagere.

– Vi reagerer sterkt på at offentlige innkjøpere ønsker å kneble vår industri på denne måten. Det at de i en kontrakt vil regulere hvordan industrien skal omtale kjøper på denne måten, gjør at vi får assosiasjoner til land og regimer vi helst ikke sammenligner oss med, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.

Hun mener dette svekker ytringsfriheten til legemiddelselskapene.

– Vi tror ikke leverandørene har noe ønske om å skade kjøpers omdømme, men det kan oppstå situasjoner som gjør at man må gi uttrykk for noe som kan komme i konflikt med interessene til innkjøperne. Da bør leverandørene ha en legitim til å kunne gi uttrykk for det. Slik dette er formulert i avtaleteksten opplever vi dette som en innskrenkning av leverandørenes ytringsfrihet, sier Bekkemellem.

– Kan oppfattes som knebling
Harald Irgens-Jensen er førsteamanuensis ved Institutt for privatrett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har tidligere jobbet som advokat på legemiddelområdet. Også han reagerer på avtaleteksten.

– Generelt synes jeg at dette er en merkelig bestemmelse. Hvilken interesser er det staten vil ivareta her? I norsk kontraktsrett gjelder det et alminnelig prinsipp om at lojalitet i kontraktsforhold. Men jeg synes denne klausulen kan misforstås til nærmest å gi legemiddelselskapene forbud mot å kommentere synspunkter på norsk helsevesen, sier Irgens-Jensen.

Han mener dette gir et ytringsfrihets-problem.

– Også kommersielle aktører har ytringsfrihet og kan uttale seg om viktige samfunnsspørsmål, sier han.

– Aktørene skal være lojale mot hverandre, men denne vide ordlyden kan oppfattes som at man vil kneble leverandørene fra å komme med alminnelige uttalelser om norsk helsepolitikk eller pasientbehandling. Man burde uttrykt seg mindre vidt i teksten, mener førsteamanuensisen. 

Avviser knebling
– Dette er ikke en form for knebling, sier Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp.

Hun forteller at de jobber med å standardisere avtalene for alle innkjøp Sykehusinnkjøp, og at dette punktet har kommet inn som følge av det.

– Intensjonen bak er at vi ønsker å ha et åpent og greit forhold med leverandørene. Det innebærer at man bringer til torgs uenigheter med partene før man tar det ut andre steder, sier Hayes.

– Er det konkrete hendelser som gjør at dette punket er tatt inn i avtalen?

– Nei, det kjenner jeg ikke til, sier Hayes.

– Ingen reagerte
– Ser du at fomuleringen kan oppfattes som et forsøk på knebling?

– Det kan være at formuleringen er noe spissformulert, men knebling er ikke intensjonen. I mars 2017 gikk denne avtalen ut til 80 leverandører i forbindelse med en stor anskaffelse, men vi har ikke fått noen spørsmål om denne formuleringen. I TNF-anbudet har vi fått ett spørsmål om dette.

– Vil dere vurdere å endre avtaleteksten?

– Vi er lydhøre for input fra industrien, men jeg merker meg at det ikke er kommet forespørsler, og tror ikke dette blir sett på som en stor sak. Hvis dette skaper støy og ingen skjønner hvorfor det skal være med, skal vi lytte og se om det kan formuleres annerledes. Men av og til må også «gentlement agreements» nedfelles. Det handler om å opptre ryddig og profesjonelt, sier Hayes.