MOTSTANDER: – KS konkluderte med å ikke støtte forsøket fordi det klart bryter med prinsippet om lokal selvråderett, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Foto: Johnny Syversen Foto:

KS: – Ikke bærekraftig med statlig finansiering

En foreløpig evaluering av prøveordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester kan ikke si om målene er oppfylt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

«Verken gjennomgangen av statistisk materiale eller kvalitative observasjoner i kommunene gir et klart bilde av hvordan forsøket har påvirket kommunenes tjenestetilbud». De observerte endringene kan like gjerne skyldes tilfeldig variasjon eller endringer i demografien.

Slik konkluderer en foreløpig evaluering av den treårige forsøksordningen med statlig finansiering av kommunale helse- og omsorgstjenester, også kalt SIO-prosjektet.

Rapporten er en analyse av utviklingen i løpet av det første forsøksåret.

Les hele rapporten her.

Ifølge Helsedirektoratet har forsøkskommunene fått økt kompetanse og økt faglig bredde i tildelingen av omsorgstjenester. Ansatte har fått et bedre innblikk i brukerens situasjon og mål, og administrasjonen har fått bedre styringsinformasjon.

Likere tilbud
Målet med forsøksordningen er å se om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester gir økt likebehandling på tvers av kommunegrensene og bedre og riktigere behovsdekning av tjenestene. 

Forsøket viser at det har vært klare endringer i måten pleie- og omsorgstjenester tildeles på, er det mer krevende å finne endringer i omfanget av de ulike kommunale tjenestene.

– Det er for tidlig å trekke noen sikre konklusjoner av forsøket, men det er urealistisk at en slik modell er bærekraftig, uttaler styreleder Gunn Marit Helgesen i KS i en pressemelding.

Kun seks kommuner
Den treårige forsøksordningen startet opp 1. mai i 2016 og omfatter seks kommuner.

Os i Hordaland, Stjørdal, Lillesand, Hobøl, er med i modell A, Spydeberg og Selbu i modell B. Kommunene i modell A har i tillegg til ny stykkprisfinansiering også fått nye kriterier for tildeling av tjenestene.

I modell B er det ikke statens egne tildelingskriterier som brukes, men kommunens egne.

Alle forsøkskommunene får avkortet rammetilskuddet med et beløp som tilsvarer deres omsorgsutgifter i 2015. Staten gir et påslag på fire prosent av dette, begrenset opp til 25 millioner kroner.

Vil utvide ordningen
I den nye regjeringsplattformen er ett av de mange punktene innen området helse og omsorg å utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester, både i tid og i antallet kommuner.

Gunn Marit Helgesen viser til at verktøyene i stor grad er utviklet i samarbeid med kommuner og KS.

– Vi vil heller anbefale regjeringen å styrke kommunenes mulighet til å delta i nettverk som sammenligner egen praksis enn å utvide forsøket. Det er ikke realistisk å skalere opp et slikt forsøk til et nasjonalt nivå og samtidig være troverdig.

– Problemet er at det verken er bærekraftig at alle kommuner skulle få en slik oppfølging fra en statlig aktør, eller at det over tid er mulig å skjerme pleie og omsorgssektoren fra omprioriteringer og endringer som andre lovpålagte tjenester også må forholde seg til. Det er årsaken til at KS har vært så tydelige imot forsøket, sier Helgesen.

Opprinnelig skulle forsøket omfatte inntil 20 kommuner, men endte opp med bare seks. Flere kommuner søkte om å bli med, men mange trakk seg i løpet av vinteren og våren 2016.

Ikke tall for ressursbruk
Dette er den andre hovedrapporten i følgeevalueringen av Helsedirektoratets forsøksordning. Den første hovedrapporten i 2016 var en nullpunktsmåling som kartla status i kommunene ved oppstart av forsøket.

Den nye finansieringsmodellen var ikke fullt ut virksom før januar i fjor. Tallene for fjoråret er ikke klare ennå, og analyser knyttet til ressursbruk, vedtak og tjenester blir publisert i en senere rapport.  

Bryter med prinsipp
KS, som hele tiden har vært imot prøveordningen, viser til at de fire A-kommunene gjennom forsøket har fått midler til å øke kapasiteten og den faglige bredden i tildelingsenheten, men at forsøkskommunene ikke kan omdisponere penger fra omsorg til andre tjenester de tre årene forsøket varer.

– KS konkluderte med å ikke støtte forsøket fordi det klart bryter med prinsippet om lokal selvråderett, ettersom en stor del av rammen trekkes tilbake og gis som øremerket tilskudd, uttaler Helgesen.

Helsedirektoratets rapport er utarbeidet av Agenda Kaupang og Proba Samfunnsanalyse.

Powered by Labrador CMS