Finansierer forskning, men ignorerer resultatene
Helse Midt-Norge valgte at foretaket ikke skal videreføre en type oppfølging av langtidssykmeldte; et rehabiliteringstilbud det ble forsket grundig på ved Hysnes Helsefort, og som viste seg å ha stor effekt. I stedet går pengene til et annet tilbud uten dokumentert effekt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Marius Steiro Fimland, førsteamanuensis
Lene Aasdahl, postdoktor/overlege
Roar Johnsen, professor emeritus,
Ottar Vasseljen, professor,
Petter C. Borchgrevink, professor/overlege
Marit By Rise, professor, alle ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, Trondheim
I NORGE HAR vi i mer enn 30 år tilbudt døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering for personer med langvarige og sammensatte helseutfordringer. Dagtilbud i form av poliklinisk rehabilitering tilbys de fleste, men noen trenger mer hjelp. Dette var noe av bakgrunnen for at staten og Helse Midt-Norge brukte mer enn 200 millioner kroner på arbeidsrettet rehabilitering med forskningsbasert evaluering i Hysnes Helsefort-prosjektet.
Hysnes Helsefort i Rissa ble etablert i 2010 som et seksårig prosjekt. Helsefortet var et rehabiliteringssenter, der man tilbød arbeidsrettet rehabilitering for personer med langvarige og sammensatte plager, vanligvis en kombinasjon av muskelsmerter, psykiske lidelser og utmattelse.
EFFEKT-EVALUERING. Samtidig med etableringen av tilbudet planla man også å undersøke effekten av behandlingstilbudene som ble gitt, ettersom effekten av døgnbasert rehabilitering i Norge faktisk aldri hadde blitt evaluert.
Noe av årsaken til at det aldri hadde blitt gjennomført en slik evaluering tidligere, er at det er svært ressurs- og tidskrevende arbeid. Gullstandarden for effekt-evaluering er det man kaller en randomisert, kontrollert studie. I en slik studie sammenligner man to behandlinger ved å trekke lodd om hvilken behandling hver deltaker får. Dette gjør at alle faktorene som kan påvirke om noen har stor eller liten sjanse til å komme tilbake i jobb, fordeles jevnt mellom gruppene.
Det meste som er gjort av tidligere evalueringer på dette feltet, har bestått i å følge opp personer som har fått arbeidsrettet rehabilitering – og sett om de kommer i jobb eller ikke. Dette er betydelig mindre ressurskrevende, men resultatene har liten verdi fordi det ikke er mulig å konkludere om det er utenforliggende faktorer eller det faktiske opplegget som gir effekt.
KVALITET. Sagt på en annen måte: I noen arbeidsrettede rehabiliteringskretser er det vanlig å påpeke andelen av pasienter man har fått tilbake til jobb: «Vi får 80 prosent tilbake i jobb!».
Under dette tilsynelatende imponerende resultatet kan det skjule seg andre spørsmål og forklaringer: Hvor lenge ble de sykmeldte i jobb etter rehabilitering? Hvor mange pasienter med dårlig prognose ble vurdert som ikke egnet for rehabiliteringsopplegget? Og kanskje hadde like mange gått tilbake i jobb helt av seg selv?
For å få svar på slike spørsmål, er det nødvendig å gjennomføre forskningsbaserte evalueringer av høy kvalitet.
OPPSIKTSVEKKENDE. Slik forskning er nå for første gang gjennomført i Norge på Hysnes Helsefort. Resultatene viste at et åtte dagers-program ikke lyktes i å få sykmeldte tilbake i større grad enn et mindre omfattende sammenligningstilbud. Dette programmet ble derfor avviklet.
Imidlertid hadde et fire ukers program ved Hysnes Helsefort betydelig effekt på å hjelpe sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Dette var for det meste personer som hadde vært sykmeldt i mer enn 200 dager, og som regnes som utfordrende å hjelpe tilbake i jobb. Helse Midt-Norge burde kjenne til disse oppsiktsvekkende resultatene siden det regionale helseforetaket har bestilt og fått oversendt en forskningsrapport. Denne kan i sin helhet leses på nettsiden til St. Olavs hospital (1).
HVORFOR? I desember i fjor ble det offentliggjort hvilke institusjoner som skal drive med arbeidsrettet rehabilitering i Midt-Norge de neste årene. En privat aktør søkte om midler til å videreføre det tiltaket på Hysnes Helsefort som hadde vist seg å være effektivt. Dette var ikke godt nok for Helse Midt-Norge, som valgte å gi midler til andre rehabiliteringstilbud hvor det ikke finnes dokumentasjon av nytteeffekten. Dette ble gjort til tross for at Helsefortet skulle videreføre arbeidet med ansatte som har deltatt i utvikling og dokumentasjon av de ulike behandlingsoppleggene, og samarbeide videre om forskning med NTNU.
Det kan se ut som om forskningsbasert kunnskap og erfaring ikke er viktige kriterier når Helse Midt-Norge skal velge hvem som skal få tilby arbeidsrettet rehabilitering. Helseminister Bent Høies visjon om å skape pasientens helsetjeneste, ser foreløpig ut til å være forbeholdt festtaler, og benyttes ikke som rettesnor når midler til helsetjenesten skal fordeles.
Oppgitte interessekonflikter: Marius Steiro Fimland og Lene Aasdahl er ansatt i delstillinger ved Unicare Helsefort.
