En tredje vei for røykere

Innlegg: Claude Guiron, kardiolog og Scientific Engagement Director i Philip Morris International

I ÅR KOMMER sannsynligvis nikotinholdige, røykfrie alternativer til sigaretter i norske butikker. De siste tiårene har vi fra før blitt kjent med nikotinplaster og -tyggegummi, men det er stadig en snau million nordmenn som røyker. For å ta et mer aktivt grep for å få flere vekk fra sigarettene, har Stortinget nå vedtatt å slippe til flere produkter som kan utkonkurrere dem.

Det er imidlertid lite kunnskap om disse nye produktene blant helsepersonell. Det beste alternativet vil fremdeles være røykeslutt, og dette skal fortsatt være hovedbudskapet.

NYTT VERKTØY. Skadereduksjonsprinsippet er imidlertid et nytt redskap for å bekjempe røyken: For pasienter som ikke klarer, eller ønsker, å slutte å røyke, kommer det sannsynligvis i løpet av 2018 røykfrie alternativer som ikke er risikofrie, men som likevel sannsynligvis bærer en langt lavere helserisiko enn sigaretter.

For å bekjempe røyken effektivt, må vi ta utgangspunkt i dagens situasjon. Den nasjonale strategien for arbeidet mot tobakkskader, «En framtid uten tobakk», fastslo at målet var å redusere andelen av dagligrøykere i befolkningen til mindre enn ti prosent innen 2016. Dette målet ble ikke nådd. SSBs 2016-tall forteller at tolv prosent røyker hver dag, og ytterligere ni prosent røyker av og til. Verktøykassen trenger påfyll.

RISIKOREDUKSJON. De tradisjonelle virkemidlene for å få folk til å slutte å røyke, har avtakende effekt: Norge har blant verdens aller høyeste tobakksavgifter, det er sterke restriksjoner på salg av tobakksprodukter og røyking er allerede denormalisert. Likevel fastslår SSB at «Andelen som røyker daglig, har vært stabil de siste årene». Prognosene fra Folkehelseinstituttet viser at vi fortsatt kommer til å ha ti prosent røykere i 2029, noe som er grunnen til at Stortinget nylig vedtok å innføre risikoreduksjon som en del av norsk tobakkspolitikk. Men hva betyr det i praksis?

Prinsippet om skadereduksjon innebærer å bistå voksne røykere – som ellers ville fortsette å røyke – med å bytte sigarettene ut med et mindre skadelig produkt, selv om produktet ikke er helt risikofritt. Nikotin er avhengighetsskapende og ikke uten risiko, men det er andre stoffer i røyken som står bak røykrelaterte sykdommer.

ALTERNATIVER. De nye alternativene er uten forbrenning og således røykfrie. De plasseres i to hovedkategorier: E-sigaretter og «oppvarmet tobakk». Nikotin er en naturlig bestanddel i tobakksplanten, og i e-sigarettene har man hentet ut nikotinen og tilsatt væske som varmes opp. I «oppvarmet tobakk»-produktene varmes spesialbehandlet tobakk opp til den forløser en damp som i all hovedsak består av vann og glyserol.

E-sigaretter og oppvarmet tobakk er imidlertid kun alternativer for voksne røykere som ikke kan eller ønsker å slutte med sigaretter, og som heller ikke oppnår røykeslutt med nikotinplaster eller tyggegummi.

VEILEDNING. De moderne nikotin- og tobakksproduktene har et potensial til å konkurrere ut sigarettrøyken helt, men det krever at røykerne kjenner til at disse røykfrie alternativene eksisterer.

I Storbritannia har helsemyndighetene utformet brosjyrer som veileder helsepersonell i hvordan de kan omtale e-sigaretter i pasientkonsultasjoner. Det bør derfor vurderes om også norsk helsepersonell kan informere røykere, som ellers ikke klarer eller ønsker å slutte, om at røykfrie alternativer finnes.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Philip Morris er et internasjonalt tobakkselskap som utvikler flere typer produkter med potensial til å redusere risikoen for røykrelaterte sykdommer, sammenlignet med sigaretter.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2018