Fastlegene ber aktørene som ber om attester og erklæringer tenke seg om

Nylig uttalte Riksrevisor Per-Kristian Foss, at mengden unødvendige henvisinger fra fastlegene til sykehusene, er en sløsing med ressursene.

Det er av Riksrevisjonens nylig offentliggjorte gransking at det kommer frem at mer enn hver fjerde fastlege henviser pasienter jevnlig til sykehus, selv om de ikke forventer at pasienten har noen nytte av utredningen eller behandlingen. 

– God jobb fra Riksrevisjonen
Samtidig innrømmer hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning - selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin, synes Riksrevisjonen har gjort en god jobb.

– De undersøker noe som er viktig – og finner altså at en fjerdedel av fastlegene henviser uten at de forventer at pasienten får noen medisinsk nytte av det. Dette antallet er altfor høyt, konstaterer han.

 NAV og forsikringsselskaper
– Veldig ofte har imidlertid ikke fastlegen noe valg, fordi det forventes ulike attester og vurderinger av eksterne aktører som NAV eller forsikringsselskaper.

– Da forventer man ingen medisinsk nytte, kun en bekreftelse fra spesialisthelsetjenesten til en eller annen ekstern aktør på at det fastlegen har funnet ut om pasienten er riktig, sier han.

«Det føles nok ikke veldig nyttig»
– Og når det er slik at pasienten ikke har tillit til funnene du har gjort, så trenger du noen som kan se på dette en gang til og trygge pasienten.
– Jeg har stor forståelse for at sykehuslegene ser dette som et problem: De får en del pasienter de bare skal bekrefte noe som er helt åpenbart. Og det føles nok ikke veldig nyttig i en hektisk sykehushverdag.

Også dårlige henvisinger
– Nå skal jeg ikke være altfor eplekjekk som fastlege her; Sykehusene mottar også henvisninger som er av dårlig kvalitet, noe som ikke lar seg forsvare. Det er noe vi i foreningen har jobbet lenge med.

– Hvordan kan man løse dette?

– Alle som ber om attester og spesialisterklæringer må tenke seg om og spørre seg om det er nødvendig.
–  Pasienten må trygges
–  Videre må vi trygge pasienten på at en utredning gjort av fastlegen er en trygg og god utredning. Vi har en god del kvalitetsdata på norske fastleger, og vi har gode resultater; det er altså en god del fakta som viser at fastlegene gjør en god jobb i de aller fleste av de 15 millioner konsultasjonene vi gjør.
– Må jobbe med kvaliteten
– Men vi må samtidig fortsette å jobbe med kvaliteten på henvisningene. Der viser Riksrevisjonen at det ikke er spesielle kommuner, fastlegelister eller forhold rundt legen som tilsier at vedkommende skriver dårlige henvisninger, det er individuelle ting. Så det betyr at vi må jobbe bredt med dette. Og vi må be om at kommunen interesserer seg mer for dette.

 Brelin har også tidligere tatt til orde for en opprydding for å få ryddet unna alle mulige attester, forsikringsarbeid og NAV-oppgaver som de mener kommer i veien for kjerneoppgavene til fastlegene.

 Les mer: Fastlegene varsler prioriteringskamp på legekontoret

Et eksempel på oppgaver som fastlegene må gjøre, er for eksempel å måtte bekrefte for Nav at høygravide virkelig er gravide.
Legene bes også jevnlig om å bekrefte at en person med Downs syndrom har Downs syndrom.

Dette er et eksempel på tull, har Brelin tidligere uttalt.

– Det er et godt eksempel - fordi hvis du sier nei, får ikke personene med Downs den rettigheten vedkommende skal ha. Dette er et eksempel på tull: Det at du alltid skal bekrefte at Downs syndrom ikke har gått over, sa Brelin til Dagens Medisin