Fastlegene ber aktørene som ber om attester og erklæringer tenke seg om - Politikk og økonomi - Dagens Medisin

Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL HENVISE NYTTIG: Petter Brelin, leder i Norsk forening for Allmennmedisin, sier Riksrevisjonens undersøkelse av henvisningspraksis er nyttig. Han vil ha slutt på at legene bruker tiden på unødvendige erklæringer, og vil samtidig jobbe for bedre kvalittet på henvisingene.

VIL HENVISE NYTTIG: Petter Brelin, leder i Norsk forening for Allmennmedisin, sier Riksrevisjonens undersøkelse av henvisningspraksis er nyttig. Han vil ha slutt på at legene bruker tiden på unødvendige erklæringer, og vil samtidig jobbe for bedre kvalittet på henvisingene.

Fastlegene ber aktørene som ber om attester og erklæringer tenke seg om

Leder for fastlegenes forening, Norsk forening for Allmennmedisin, vil at legene bruker tiden på henvisinger som gir medisinsk nytte.

Annons:

Nylig uttalte Riksrevisor Per-Kristian Foss, at mengden unødvendige henvisinger fra fastlegene til sykehusene, er en sløsing med ressursene.

Det er av Riksrevisjonens nylig offentliggjorte gransking at det kommer frem at mer enn hver fjerde fastlege henviser pasienter jevnlig til sykehus, selv om de ikke forventer at pasienten har noen nytte av utredningen eller behandlingen. 

– God jobb fra Riksrevisjonen
Samtidig innrømmer hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning - selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

“Det at legen alltid skal bekrefte at Downs syndrom ikke har gått over, er tull”

- Petter Brelin

Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin, synes Riksrevisjonen har gjort en god jobb.

– De undersøker noe som er viktig – og finner altså at en fjerdedel av fastlegene henviser uten at de forventer at pasienten får noen medisinsk nytte av det. Dette antallet er altfor høyt, konstaterer han.

 NAV og forsikringsselskaper
– Veldig ofte har imidlertid ikke fastlegen noe valg, fordi det forventes ulike attester og vurderinger av eksterne aktører som NAV eller forsikringsselskaper.

– Da forventer man ingen medisinsk nytte, kun en bekreftelse fra spesialisthelsetjenesten til en eller annen ekstern aktør på at det fastlegen har funnet ut om pasienten er riktig, sier han.

«Det føles nok ikke veldig nyttig»
– Og når det er slik at pasienten ikke har tillit til funnene du har gjort, så trenger du noen som kan se på dette en gang til og trygge pasienten.

– Jeg har stor forståelse for at sykehuslegene ser dette som et problem: De får en del pasienter de bare skal bekrefte noe som er helt åpenbart. Og det føles nok ikke veldig nyttig i en hektisk sykehushverdag.

Også dårlige henvisinger
– Nå skal jeg ikke være altfor eplekjekk som fastlege her; Sykehusene mottar også henvisninger som er av dårlig kvalitet, noe som ikke lar seg forsvare. Det er noe vi i foreningen har jobbet lenge med.

– Hvordan kan man løse dette?

– Alle som ber om attester og spesialisterklæringer må tenke seg om og spørre seg om det er nødvendig.

–  Pasienten må trygges
–  Videre må vi trygge pasienten på at en utredning gjort av fastlegen er en trygg og god utredning. Vi har en god del kvalitetsdata på norske fastleger, og vi har gode resultater; det er altså en god del fakta som viser at fastlegene gjør en god jobb i de aller fleste av de 15 millioner konsultasjonene vi gjør.

– Må jobbe med kvaliteten
– Men vi må samtidig fortsette å jobbe med kvaliteten på henvisningene. Der viser Riksrevisjonen at det ikke er spesielle kommuner, fastlegelister eller forhold rundt legen som tilsier at vedkommende skriver dårlige henvisninger, det er individuelle ting. Så det betyr at vi må jobbe bredt med dette. Og vi må be om at kommunen interesserer seg mer for dette.

 Brelin har også tidligere tatt til orde for en opprydding for å få ryddet unna alle mulige attester, forsikringsarbeid og NAV-oppgaver som de mener kommer i veien for kjerneoppgavene til fastlegene.

 Les mer: Fastlegene varsler prioriteringskamp på legekontoret

Et eksempel på oppgaver som fastlegene må gjøre, er for eksempel å måtte bekrefte for Nav at høygravide virkelig er gravide.

Legene bes også jevnlig om å bekrefte at en person med Downs syndrom har Downs syndrom.

Dette er et eksempel på tull, har Brelin tidligere uttalt.

– Det er et godt eksempel - fordi hvis du sier nei, får ikke personene med Downs den rettigheten vedkommende skal ha. Dette er et eksempel på tull: Det at du alltid skal bekrefte at Downs syndrom ikke har gått over, sa Brelin til Dagens Medisin

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege 25.01.2018 13.01.33

    Legene må ha ryggrad til å returnere/ikke besvare attester som ikke er medisinsk relevante. Legg inn et standard svar som vedlegges til instans som ber om tulleattester. Hvis vi fyller ut slike attester, blir det ingen endring. Og når det gjelder tilstander som er kroniske, går det an å skrive en setning om at tilstanden er uendret. Selv om man da neppe kan kreve honorar for svaret, Sykmeldingattetster er i grenseland for hva som er medisinsk relevant å skrive, Dagens ordning er en overlevning fra gamle dager, hvor legen var portvakt for trygden. Dette utgjør flere millioner attester årlig, og er kanskje den største tidstyven for fastlegene.

  • Einar Flydal 19.01.2018 21.19.18

    Krav om legeattest misbrukes på flere måter: En del folk trenger legeattest for å få fritak for "smartmåler" (AMS). Det kan de bare få dersom legen kan attestere at de er el-overfølsomme. Mn dette er ikke en diagnose i Norge (men i Sverige), og en del leger vil derfor ikke skrive ut slik attest. Samtidig fins ICD-10-kodene R68.8, T66, W90, Z58.4 som alle dekker helseplager fra ikke-ioniserende «svak» stråling. Det fins også fritt tilgjengelig retningslinjer utarbeidet for den europeiske organisasjon for miljømedisin av et stjernelag spesialister: EUROPAEM EMF-retningslinjer 2016 for forebyggelse, diagnosticering og behandling af EMF-relaterede helbredsproblemer og sygdomme: https://einarflydal.files.wordpress.com/2017/08/europaem-emf-vejledning-dansk-v3-m-bilag-27072017.pdf NVE stiller krav om attest. Strømselskapene informerer ikke om at folk kan bli syke. Strålevernet sier det er umulig. Dette er misbruk, både av leger, pasienter, NVE og strømselskap, og går ut over pasientene.

  • Bengt H. 20.01.2018 09.27.03

    Temaet på artikkelen er overforbruk av legeattester, bare til info. Ikke om en imaginære diagnoser som ikke kan bekreftes i blindtester.

  • Lege nr 100 20.01.2018 22.13.55

    Det ær inte bara missbruk men också nonsense. Man kan på internett finna rettningslinjer før alla synpunkter om allt.

  • Fastlege 19.01.2018 17.50.04

    Takk til Petter Brelin for å gjøre en god jobb som leder for allmennlegene! Fornuftige og kloke uttalelser.

  • Knut Vassbø 19.01.2018 17.46.42

    Det enklaste er jo å sjå på kva for nokre kommunar som har flest spesialistkonsultasjonar pr innbyggar (sjukehus + avtalespesialistar). Unormalt stort forbruk må bety unødvendige tilvisingar eller svakt folkehelsearbeid i kommunen. Viss eksempelvis Oslo ligg høgt på statistikken kan ein starta ryddejobben der.

  • Ansatt 20.01.2018 01.25.31

    Ja dette finnes det allerede god statistikk på. Her er det en klar nord/sør gradient. Hvis jeg ikke husker feil så er hver «problemstilling», som tas opp med fastlegen, ca dobbelt så dyre i sør sammenlignet med i nord.

  • Per Sille 21.01.2018 23.55.05

    Tja, da jeg arbeidet som lege i en øykommune i Nordland kostet det fort 10000 kroner i transportkostnader å se en pasient hvis jeg skulle bruke skyssbåt og 50-60000 om jeg skulle bruke ambulansebåt. Når de fleste pasientene ikke bor på samme øy som legen så blir det fort en dyr konsultasjon på legevakt.

  • Komm. til Per Sille 22.01.2018 09.35.15

    Per Sille 21.01.2018 23.55.05 - Det er vel da i tilfellet enda mer betenkelig at hver problemstilling som tas opp i allmennpraksis koster mer i sør enn i nord? Skal ikke påstå sikkert hvorfor det er slik - men vil tro at tilgangen på spesialisthelsetjenesten (eks. avtalespesialister) er av viktig betydning, jf. det Knut Vassbø nevner i sin kommentar.

  • Per Sille 22.01.2018 21.51.54

    Dette synes ikke som utgift til helse på samme måte da det er kommunen som står for betalingen, ikke HELFO. Min erfaring var at pasientene mine ikke ville til sykehuset med mindre de var halvdøde. Reisevei til sykehus er som kjent en av de viktigste predikatorene for bruk av spesialisthelsetjenesten. Jeg er ovebevist om at en stor del av dette er pasientvalgt.

Nyheter fra startsiden

Ny undersøkelseskommisjon i helsetjenesten

Slik skal han lede kommisjonen ingen vil ha1

Oslo universitetssykehus

Barn fikk dobbel dose cellegift1

SENDER FORSLAG PÅ HØRING

Nå vil HOD avvikle meldeordningen

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!