SLØSING: Tirsdag la riksrevisor Per-Kristian Foss frem en ny undersøkelse som har tatt for seg henivsningspraksisen i helsetjenesten og han fastslår at det sløses med ressursene. Arkivfoto Foto:

Riksrevisoren advarer – Det sløses med ressursene i helsetjenesten

Fastlegene henviser - selv om de mener det er unødvendig. Sykehuslegene tar imot henvisingen og utreder - selv om de mener det er unødvendig.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Mer enn hver fjerde fastlege henviser pasienter selv om de mener pasienten ikke har noen nytte av det, og mange henviser jevnlig pasienter til sykehus selv om de ikke forventer medisinsk nytte av utredningen eller behandlingen.

Riksrevisoren: – Risikerer at pasienter må vente
Samtidig innrømmer hver tredje sykehuslege at de jevnlig inn pasienter til utredning - selv om det fremgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

 – Dårlig kvalitet på henvisningene fører i vesentlig grad til unødvendig ressursbruk i sykehusene, konkluderer Riksrevisjonen, som har gransket hvordan dagens henvisningspraksis fungerer.

Tirsdag la riksrevisor Per-Kristian Foss frem undersøkelsen, og han fastslår at det sløses:

– Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten 

–  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier Foss.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om myndighetene legger til rette for en god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten, slik at ressursene utnyttes godt. 

650 sykehusleger, som vurderer og prioriterer henvisninger innenfor utvalgte fagområder, og nesten 700 fastleger, har besvart hver sin spørreundersøkelse.

  • Mellom 80 og 90 prosent av sykehuslegene opplever jevnlig at henvisninger fra fastlegene ikke inneholder den informasjonen de trenger.
  • Halvparten av sykehuslegene opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling.

 –  De fleste fastleger skriver gode henvisninger, men enkelte leger skiller seg negativt ut, konstaterer Foss i en pressemelding.

 –  Fastleger og sykehusleger samarbeider ofte ikke godt nok om henvisningene, og har i mange tilfeller ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning påpeker han. 

 Bekymret for å prioritere feil
Manglende informasjon i henvisningene kan ha konsekvenser både for prioriteringen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og for om nødvendig behandling blir påbegynt til rett tid.

 40 prosent av sykehuslegene er bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene.  

 –  Det er nødvendig å redusere denne usikkerheten ved å øke kvaliteten på henvisningene og i større grad tilpasse dem til spesialisthelsetjenestens behov, understreker Foss. 

Selv om fastlegeforskriften gir kommunene et tydelig ansvar for å sørge for god henvisningspraksis hos fastlegene, viser undersøkelsen at mange kommuner ikke mener at de har et slikt ansvar. 

– Departementet bør undersøke hvordan det kan støtte kommunene bedre i dette arbeidet, mener Riksrevisjonen.

Pasienter med behov for psykisk helsehjelp, får ikke et godt nok tilbud, påpeker Riksrevisjonen videre.

Dette skyldes uklare ansvarsforhold mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Kommunene og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for å tilby tjenester til personer med psykiske lidelser eller rusproblemer. Mange fastleger mener at verken det kommunale tilbudet eller tilbudet i spesialisthelsetjenesten er godt nok for denne pasientgruppen, skriver de.
Drøyt to av tre fastleger opplever at fastlegene og sykehuslegene har ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern. Like mange av sykehuslegene som arbeider innen psykisk helsevern, mener det samme.

Dagens Medisin skrev nylig at 30 prosent av henvisningene til behandling i psykisk helsevern for voksne blir avvist.

Les mer: Tusenvis avvises – uten undersøkelse

Selv om kommunenes sørge-for-ansvar er hjemlet i fastlegeforskriften, mener bare 37 prosent av kommunene at fastlegeforskriften faktisk klargjør at kommunen skal følge opp fastlegenes henvisningspraksis.
Kun halvparten av fastlegene kjenner til innholdet i henvisningsveilederen, nesten ett og et halvt år etter at den trådte i kraft. Ifølge sykehuslegene har ikke kvaliteten på henvisningene blitt bedre i perioden henvisningsveilederen har virket.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten ble overlevert Stortinget 16. januar 2018. 

Powered by Labrador CMS