Feilinformasjon om de regionale odontologiske kompetansesentrene

Det er ikke hensiktsmessig å konkurrere om hvem som skal ha «eierskap» til å drive forskning og fagutvikling innen odontologien.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Hilde Vogt Toven, direktør for Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TkØ)
Per David Clee Søhoel, styreleder i TkØ og direktør for tannhelsetjenesten i Østfold fylkeskommune.
Bjørn Ellingsæter, nestleder i TkØ-styret og fylkestannlege i Oppland fylkeskommune

I DAGENS MEDISIN har Carl Christian Blich spurt om Stortinget har fått det de har etterspurt gjennom etablering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Den norske tannlegeforening (NTF) har også antydet at kompetansesentrene har blitt noe helt annet enn det som var Stortingets intensjon. Dokumentasjon foreligger ikke.

Stortingets vedtak med anmodning om å etablere regionale odontologiske kompetansesentre, ble enstemmig vedtatt i 1998. Begrunnelsen var at spesialisttilbudet til personer med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven var for dårlig. Det var et behov for mer forskning, kunnskapsutvikling og veiledning i offentlig tannhelsetjeneste. Stortinget ønsket at spesialistkandidater skulle kunne ta deler av sin spesialistutdanning på kompetansesentrene.

PLASSERING. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er lokalisert i Oslo – sentralt i regionen. Det var fylkeskommunene selv som bestemte dette. Det odontologiske fakultet (OD), som den gang var representert i kompetansesenterets styre, bifalt plasseringen. De så at det kunne gi samarbeidsmuligheter.

I 2016 besluttet regjeringen å samlokalisere OD og TkØ i nye lokaler på Gaustad om åtte–ti år. Slik samlokalisering vil gi synergieffekt innen forskning, spesialistutdanning og fagutvikling.

ANSVAR. Det utføres i dag et utredningsarbeid i regi av Helsedirektoratet angående «ny» spesialistutdanning. Kompetansesentrene er i dag godt egnet til å bidra i utdanningen da de har økt omfang i pasientbehandling og har et tverrfaglig spesialistmiljø.

Fylkeskommunenes ansvar for tilgjengelige tjenester betyr et helhetlig organisert og tverrfaglig tilbud. Det er behov for at det offentlige tar et særlig ansvar for sårbare grupper som trenger tilpassede tannhelsetjenester. Det finnes nødvendigvis ikke i et privat marked. 85 prosent av tannlegespesialistene er privatpraktiserende uten et offentlig ansvar.

FORSKNING. Kompetansesentrene driver praksisnær forskning som gjøres i samarbeid med tjenesten. Dette optimaliserer brukermedvirkning og gir et kompetanseløft i tjenesten som fremmer systematisk og kunnskapsbasert praksis. Det er ikke hensiktsmessig å konkurrere om hvem som skal ha «eierskapet» til å drive forskning og fagutvikling innen odontologien i Norge.

Forskning ved kompetansesentrene bidrar ikke til fragmentering, slik Blich hevder. Det gir heller en mulighet for bredere og målrettet felles satsning som løfter odontologi som forskningsområde.

SOM BESTILT. Ja, Stortinget fikk som bestilt. Carl Christian Blichs og NTFs svartmaling av kompetansesentrene står ikke i forhold til de faktiske forholdene. Kompetansesentrene gir et løft for fagområdet og bidrar til gode helhetlige spesialisttjenester.

TkØ registrerer at verken Blich eller NTF har tatt initiativ for å få vite hvordan TkØ faktisk arbeider. Det er på høy tid at man legger til side andre interesser og setter pasientene i sentrum for å utvikle en god tannhelsetjeneste for fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2018

Powered by Labrador CMS