Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

#Tidsskille

#Metoo-kampanjen er blant dette tiårets viktigste begivenheter. 

Annons:

#METOO-KAMPANJEN er blant de viktigste – og største – fremskrittene i den vestlige verdenen det siste tiåret. Det er grunn til å bruke så store ord, i alle fall hvis vi om noen år kan fastslå at verdiene bak kampanjen har ført til varig endring på områder som seksuell trakassering og uakseptabel oppførsel mellom mennesker med ulik grad av makt, alder og posisjon.

Det er grunn til optimisme, for oppslutningen om ideene bak Metoo-initiativet synes både stor og genuin. Målet må være at kampanjen blir et tidsskille for holdninger i både arbeidsliv og i andre, mer sosiale og private relasjoner.

FOLKEBEVEGELSER som tidligere har kjempet for tilsvarende verdier og ideer, har ofte fremmet rettslige krav for å komme problemene til livs. På områder som likestilling, fri abort, etnisitet og retten til seksuell legning er mange seire vunnet – selv om det i en rekke land fortsatt er langt igjen mellom lover og praktiseringen av dem.

Det som gjør Metoo så vesentlig for liberale demokratier, er at kampanjen også retter seg mot oppførsel som ikke nødvendigvis rammes av straffeloven. Man har trukket en grense for hva vi både som enkeltpersoner og samfunn skal akseptere av adferd. «Å ta seg til rette» er uakseptabelt, og alle har et ansvar for å si ifra om man mistenker eller oppdager tilfeller av krenkende oppførsel.

FOR de aller fleste har omfanget av Metoo fungert som en kraftig vekker – en øyeåpner. Flere har påpekt at det er overraskende at vi ikke har kommet lenger i våre tilsynelatende likestilte vestlige samfunn, enn at vi måtte skrive 2017 før uakseptabel mellommenneskelig oppførsel fikk et utvetydig nei-stempel – og ditto konsekvenser.

Muligens var det nettopp opplevelsen av at tiden var overmoden for å slå tilbake mot seksuell trakassering og maktmisbruk, som kan forklare hvorfor kampanjen har fått en slik verdensomspennende oppslutning og kraft. Helt sikkert er det at uretten som initiativtakerne varslet om, har vekket både gjenkjennelighet og refleksjon hos millioner av mennesker. Verden står i gjeld til de kvinnene som fikk snøballen til å rulle, og til alle dem som har bidratt ved å fortelle sine historier – med den belastningen dette medfører. Det er vanskelig å tenke seg at kampanjen hadde lyktes uten sosiale medier. Modenheten ved dette tross alt ganske nye mediet, kan muligens være med på å forklare hvordan kampanjen fikk sitt gjennombrudd først i 2017.

NORSK helsetjeneste har også hatt sitt Metoo-opprop. 3200 leger og medisinstudenter tok gjennom #utentaushetsplikt til orde mot seksuell trakassering. En rekke historier om uønsket seksuell oppmerksomhet og krekende atferd, med helsevesenet som arena, ble formidlet gjennom Aftenposten. En spørreundersøkelse avdekket dessuten at én av fem har opplevd overgrep eller seksuell trakassering fra andre ansatte i helsevesenet. Få har turt å varsle, og de som har hatt mot til å si ifra, har fått svært varierende respons.

Helseministeren sier han «er bekymret og overrasket over omfanget som avdekkes, men er samtidig glad for at så mange nå engasjerer seg». Bent Høie lover at «helse- og omsorgstjenesten skal ha et aktivt forhold til disse problemstillingene, både kulturelt og gjennom tiltak i de etablerte systemene for oppfølging av medarbeidere». Det er et løfte som forplikter.

POLITISK har Metoo i Norge først og fremst rammet Arbeiderpartiet, og lammet partiet gjennom varslersaken mot nå avgått nestleder Trond Giske. Det er avgjørende at alle deler av norsk arbeids- og samfunnsliv ikke skyver Giske-saken foran seg og tenker at den ikke angår dem, men arbeider aktivt med ideene til varslerne bak Metoo.

Slik kan aksjonen representere et virkelig vannskille – til beste for alle kvinner og menn.

Kommentarer

  • Lege X 08.02.2018 14.22.14

    STENGTE KOMMENTARFELT OM UNN: sitat fra lederartikkelen over: "varig endring på områder som seksuell trakassering og uakseptabel oppførsel mellom mennesker med ulik grad av makt, alder og posisjon." Nettopp. For det er vel ikke bare når det seksuell trakassering vi må få en endring. Trakassering i form av trusler er vel ille nok, og noen ganger verre. Men her går grensen? Seksuell trakassering kan vi snakke om. Trakassering med trusler - stengte kommentarfelt?

  • Lege X 15.01.2018 12.10.09

    Betydningen av kampanjen er det vanskelig å kjenne før det har gått noen år. Kampen mot maktmisbruk, knep for å danne nettverk osv., er et stort problem. Seksuell trakassering er ille, Trakassering er ille, maktmisbruk er ille. Det er mye å ta fatt på. Om dagens Medisin står på for disse sakene, vil det selvfølgelig være veldig bra.

  • Terje 29.01.2018 14.28.17

    Hei lege X, Norsk helsetjeneste har også hatt sitt Metoo-opprop. Dessverre omfattes ikke pasientene av oppropet. Daglig utøves det maktmisbruk, trakassering, krenkende adferd mot pasienter. Som kreftpasient blir jeg nektet godkjent nyutviklet medisin av Beslutningsforum fordi prisen er for høy, det gjelde ikke bare meg det gjelder alle pasienter som trenger dyr livsviktig medisin for å få et mest mulig verdig liv. Det jeg ber om Lege X er om hjelp til å synliggjøre maktmisbruk og overgrep mot pasientene. Jeg oppfordre også andre som har mulighet til å få igang en folkebevegelse mot maktmisbruk, overgrep og trakassering av pasienter i helsevesenet. Denne oppfordringen gjelder også Dagens medisin.

  • Sjefer 13.01.2018 16.35.01

    Nå kommer #sheknew vil tro at det er mange helsesjefer som nå sover dårleg om natta ,vil ikke vært i buksene til en vis helsesjef når dette eksploderer stakkars jævel sier eg.

  • Naema Noor 13.01.2018 14.59.16

    Eldre menn i maktposisjon blir beskyttet av andre som vil i posisjon 😳🐒, #meetoo

  • Per Sill 14.01.2018 11.39.36

    Så de beskytter konkurrentene sine? Logisk.

  • Granskeren 15.01.2018 16.16.45

    I nnovest saken gransket økonomdirektøren sin nærmeste overordnede direktøren som var styreleder i dag er granskeren direktør og direktøren styreleder i et foretak. Alt er ei mølje der alt går an og ingen bryr seg.

  • Makt og avmakt. Etikk og moral 12.01.2018 20.15.07

    Holdninger, etikk og moral er på dagsorden, på høy tid. Ujevn maktbalanse uansett hvilken arena vi er på, krever at samfunnstopper, ledere på alle nivå må ta sitt ansvar og være kulturbærere, uansett i hvilken organisasjon man er i. Misbruk av maktarroganse og maktmisbruk er først og fremst et viktig lederansvar. Å ta seg til rette, mot yngre, eldre, kollegaer, studenter osv vil denne kampanjen forhåpentligvis sette en moralsk stopper for. Og det er på høy tid, ikke bare i politikken, men også i arbeidslivet og organisasjoner. Fryktkultur og avmakt i forhold til maktutøvere som samfunnstopper i posisjoner og ledere, kommer med denne kampanjen fram i flomlyset. Holdninger og ukultur blant makteliter blir endelig satt på dagsorden.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!