Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Det er både fordeler og ulemper ved å sentrere tilbudet. Man sikrer kvaliteten, men at noen kvinner må reise langt for behandling, kan gjør at terskelen blir høyere, sier lege Berit Austveg.

– Det er både fordeler og ulemper ved å sentrere tilbudet. Man sikrer kvaliteten, men at noen kvinner må reise langt for behandling, kan gjør at terskelen blir høyere, sier lege Berit Austveg. Foto: Privat

Skriver om behandlingstilbudet for kjønnslemlestede kvinner

– Det er en voldsom ambivalens knyttet til omskjæring for mange av kvinnene, spesielt for dem som er oppvokst i Norge. De har fått høre om og om igjen hvor fryktelig dette er, samtidig som det er en sterk del av ens egen kultur og identitet.

Annons:

– Boka er en hyllest til Sara Kahsay, sier Berit Austveg.

Hun har skrevet den nylig utgitte boka «Kjønnslemlestelse og behandling – Jordmor Sara forteller», publisert av NAKMI (Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse).

Boka tar for seg den eritreiske jordmoren Sara Kahsay sine erfaringer med behandlingstilbudet til kvinner som levde med kjønnslemlestelse (omskjæring).

– God tilnærming
Fortellingene er fra Ullevål sykehus, hvor behandlingstilbudet for disse kvinnene ble etablert i 2004.

– Dette er ikke forskning, men rett og slett Sara sin historie. Hun har hatt en så god tilnærming til arbeidet med dette behandlingstilbudet og disse kvinnene. Hun er utrolig kreativ. Hennes fremgangsmåte viser noe man egentlig alltid skal gjøre når man arbeider i helsetjenesten. Det skal være en balanse mellom gode rutiner og det å tilpasse tilbudet til den enkeltes situasjon. Det kan bety prøving og feiling, og dette beskriver Sara så godt, sier Austveg.

Hun er lege og har i mange år jobbet med innvandrerhelse og internasjonale helsespørsmål, inklusive kvinnelig kjønnslemlestelse. Gjennom sitt arbeid ble hun kjent med Sara Kahsay.

Opprettet behandlingstilbud
I boka blir det påpekt hvordan Sara Kahsay i jobben som jordmor opplevde at flere kvinner som hadde blitt omskåret som barn, kom til sykehuset for å føde eller få utført abort uten at de hadde blitt tilbudt en åpnende operasjon på forhånd, såkalt deinfibulering.

Sammen med gynekolog Sverre Sand opprettet hun et behandlingstilbud for omskårede kvinner på Kvinneklinikken ved Ullevål sykehus. «Der skulle jenter og kvinner som hadde plager få hjelp, og de skulle helst få hjelp før de ble gravide. Også kvinner som ikke hadde plager men som ønsket et åpnende inngrep skulle tilbys det, slik at de kunne få mest mulig naturlige forhold i underlivet», heter det i boka.

Vil ikke sykeliggjøre
Gjennom Sara Kahsay sin beretning kommer det frem at mange av kvinnene var engstelige for inngrepet. Flere opplevde situasjonen som dramatisk og fikk reaksjoner underveis. Sara forteller i boka:

«Og selv om det brukes mye tid på å forberede inngrepet, får så å si alle sterke reaksjoner. Det er nesten ingen som blir åpnet uten å gråte. (…) I situasjonen der de kommer for å få behandling, er det som om hele fortiden kommer veltende over dem, og de settes tilbake til de opplevelsene de hadde som barn da de ble omskåret».

Til tross for de sterke reaksjonene under inngrepet er Berit Austveg likevel opptatt av å ikke sykeliggjøre kvinnene som skal gjennom behandlingen.

– Erfaringene fra Ullevål viser at for de aller fleste så ga de sterke reaksjonene seg etter kort tid. Kun et fåtall trenger psykologisk oppfølging etter inngrepet, og derfor er det er viktig å ikke putte alle i en bås, sier hun.

– Viktig med lavterskeltilbud
Austveg er også opptatt av å fjerne noe av stigmatiseringen rundt kvinnelig omskjæring.

– Det er en voldsom ambivalens knyttet til omskjæring for mange av kvinnene, spesielt for dem som er oppvokst i Norge. De har fått høre om og om igjen hvor fryktelig dette er, samtidig som det er en sterk del av ens egen kultur og identitet. I Norge fordømmer vi kvinnelig omskjæring og det er bra, men jeg mener det er unødvendig å repetere for disse kvinnene om og om igjen hvor forferdelig dette er. Dette er komplette kvinner, som fortjener mer enn å bli redusert til et kjønnsorgan, sier Austveg.

Tilbudet ved Ullevål sykehus startet opp som et prosjekt, men har blitt permanent. I tillegg til tilbudet på Ullevål gis det behandlingstilbud ved sykehus i Tromsø, Bergen, Trondheim, Drammen og Kristiansand. Dessuten er det nødvendig med deinfibulering ved fødsler, og det er rutine ved alle sykehus, forklarer Austveg. 

– Det er både fordeler og ulemper ved å sentrere tilbudet. Man sikrer kvaliteten, men at noen kvinner må reise langt for behandling, kan gjør at terskelen blir høyere. Hvis stigmaet rundt omskjæringen er sterkt for kvinnene, er det ekstra viktig at behandlingen er et lavterskeltilbud, avslutter Austveg.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!