Viste bedre effekt ved angst enn kognitiv terapi

Stipendiat Sverre Urnes Johnson ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og ved Modum Bad har i en randomisert kontrollert studie sammenlignet effekten av behandlingsmetoden metakognitiv terapi med kognitiv atferdsterapi hos personer med en angstlidelse.

Studien viser at metakognitiv terapi har større effekt enn kognitiv atferdsterapi på pasientens selvrapporterte mål ved avslutning av behandling.

Lik effekt etter ett år
– Ved ett års oppfølging var det imidlertid ikke noen forskjell mellom behandlingene. Disse dataene er imidlertid vanskelig å tolke, siden de fleste pasienter har gått i behandling også etter utskrivelse, sier Sverre Urnes Johnson til Dagens Medisin.

I studien inngår personer med sammensatte angstlidelser, med primære diagnoser som posttraumatisk stresslidelse (PTSD), sosial fobi, eller panikklidelse med og uten agorafobi.

Pasientene som deltok i behandlingsstudien hadde i snitt mellom tre og fire diagnoser.

– De hadde heller ikke hatt tilstrekkelig utbytte av behandling tidligere, sier Urnes Johnson.

Antakelser om tenkning
Han forteller at metakognitiv terapi, som er utviklet av professor Adrian Wells i Storbritannia, retter seg spesielt mot en form for strategier som kjennetegner en rekke psykiske lidelser.

Denne typen strategier, kalt kognitiv oppmerksomhetssyndrom, består av bekymring, grubling, oppmerksomhet på farer, og uhensiktsmessige mestringsstrategier.

– I metakognitiv terapi arbeider man blant annet med antakelser om tenkning – metakognisjoner. Enkelte metakognitive antakelser kan føre til at personer engasjerer seg i negative tankemønstre som over tid vil føre til at vanskelige følelser opprettholdes. Noen opplever at de «sitter fast» i slike negative tankemønstre, mens andre er lite bevisst hvor mye tid og plass disse får, forklarer Urnes Johnson.

Rask effekt
Han legger til at metakognitiv terapi er en moderne behandlingsform, som tar tak i fellestrekkene ved ulike typer psykiske lidelser.

– Derfor egner denne typen transdiagnostisk terapi seg godt til behandling av sammensatte angstlidelser. En kliniker som i løpet av en terapiuke klarer å hjelpe en pasient til å tro mindre på negative tanker eller å bli mindre fastlåst i grubling og bekymring, vil kunne forvente at angsten redusere allerede den påfølgende uken.

Komorbiditet
Studien viste at det ikke var noen forskjell på effekten av terapi på andre diagnoser og symptomer, såkalt komorbiditet.

– Men metakognitiv terapi bidro til større endring i personlighetsproblematikk enn det som ble sett hos dem som fikk kognitiv atferdsterapi.

Terapiprosessene og opplevelsen av angst under terapien ble målt ukentlig.

– Ved hjelp av disse hyppige målingene og nye statistiske metoder kunne vi skille mellom hvordan ulike pasienter er forskjellig fra andre pasienter, og om det å endre negative tanker og metakognisjoner utgjør en forskjell for pasienten i forhold til sitt eget nivå, sier Urnes Johnson.

Han disputerer 11. januar, og avhandlingen består av tre separate, publiserte studier. Doktorarbeidet er finansiert ved prosjekt dobbeltkompetanse ved Psykologisk institutt, UiO og Modum Bad.